Livstegn!

Har ikke hatt det travelt de dagene her som jeg ikke har blogget, men har bare helt glemt det av. I går kjørte vi til Bardufoss for å ha bibelgruppe med soldatene som er der. Kjempe trivelig. Denne gangen var teksten: Lukas 12.40-48 (vi går ut fra søndagens tekst)

"Vær forberedt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.»Da spurte Peter: «Herre, er det oss du sikter til med denne lignelsen, eller gjelder den for alle?»
Herren svarte:
        «Hvem er da den tro og kloke forvalteren som herren vil sette over tjenestefolket sitt for å gi dem mat i rett tid? Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake! Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier. Men sett at denne tjeneren sier til seg selv: ‘Det varer lenge før herren min kommer’ og så gir seg til å slå tjenesteguttene og tjenestejentene og spise og drikke til han blir full. Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, og hugge ham ned og la ham dele skjebne med de vantro. En tjener som kjenner sin herres vilje og likevel ikke steller i stand eller gjør det herren vil, han skal få mange slag. Men en som ikke kjenner den og gjør det som fortjener slag, skal slippe med færre. Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer."

         Lukas 12.40-48

Jeg synes det er veldig vanskelig å forstå mye av det som står enkelte plasser i Bibelen, og da er det så godt at vi kan samles en gjeng for å snakke om ulike tekster og slikt. Jeg sa ikke så mye i går om det som vi leste om, men det ble en god samtale mellom de fleste rundt i sofakrokene. Det kom en del fornuftige ting fram som jeg ikke har tenkt på før.


Besøk av Agnete :)
I går kom Agnete kjørende fra Langfjord (ca 1 time fra Alta) til Bardufoss. Hun skulle egentlig komme helt til Soltun før vi dro på bibelgruppe, men kom ikke så langt før vi måtte kjøre. Så da stoppet hun og ventet på oss. Det var veldig godt å få se henne igjen og snakke med henne. Så hun lå over på Soltun, på rommet mitt. Så det ble ikke tidlig kveld i går, men det gikk fint, ikke hver dag man har overnattingsbesøk.

Nå har hun kjørt mot Tromsø og skal overnatte der ei natt før hun sikkert reiser hjem igjen. Må legge igjen et skrytebilde av oss. Er jo ikke så altfor flink til å ta bilder, hehe. Det blir sikkert når soldatene kommer litt senere. For da kan vi bare parkere kamera på stuebordet, så tar de sikkert av med det, slik at det blir bilder. Så må jeg få si tusen takk for denne gangen, Agnete og håper at det ikke blir alt for lenge til neste gang vi snakkes :))


"Soltun du snakker med Tanita!"

Det får dere høre om det er jeg som er på jobb og har telefonen. I begynnelsen synes jeg det var litt skummelt å ta telefonen når den ringte, men nå går det litt bedre. Har ikke tatt så alt for mange telefoner enda, men har fått vært med på å ta i mot bestilling av rom. Litt spennende er det altså. Det var heldigvis en som har brukt å være her en del ganger, så han tok det ikke ille opp med at jeg var litt usikker på hva jeg skulle si og spørre om. 

Ellers så går jo ting etter tur og orden. I helga skal jeg og Katrine være "alene hjemme" på Soltun, så da blir det sikkert litt stille og rolig her. Om det ikke er noen som tar turen innom såklart. Det er bare koslig det. Så nå er det vi som har telefonen og som skal styre her, mens Else har en langhelg sammen med venner og bekjente. Godt å komme seg litt bort og treffe nye folk også!

Blogges!