Så mange tanker...

...så vanskelig å få satt ord på tankene...

I går tok jeg meg en tur med Lottemor opp til Dønnesfjellet. Det er så godt å bruke tiden på meg selv, få tankene til å fly. De flyr ikke så langt unna, for de kommer straks tilbake til meg. Jeg tenker at jeg er så heldig som har så mange gode mennesker i rundt meg, så heldig som bor i Norge, så heldig som kan få hjelp om jeg trenger det, så heldig som bare kan gjøre som jeg vil, etter det som er til det beste for meg, er så heldig som har en Gud som står meg så nært, så heldig som får være et barn i Hans øyne.. Og jeg kan fortsette videre på disse tankene... Så heldig som har et hus å bo i, klær å gå i og mat å spise. Det er fantastisk å tenke på. Noen ganger tenker jeg på om det er noen andre som stopper opp for å tenke dette? Eller tar de det forgitt?

Og enda kan jeg føle meg så elendig, jeg har jo alt jeg trenger! Rundt meg i alle fall. Men hva med innsiden? Der strømmer det mange tanker. Jeg føler jeg ikke strekker til, føler at jeg gjør så mye galt, sier så mye galt, tenker så mye galt. Hvorfor kan jeg ikke være takknemlig med meg selv på innsiden også? Jeg har mange perioder der jeg tenker så mye negativt om akkurat det. Jeg har heldigvis begynt å få hjelp om akkurat dette, jeg skal få jobbe med dette sammen med mennesker som kan dette, som er utdannet og har faglig innsikt på det.

Jeg har et langsiktig mål. Jeg skal bli bedre, må jobbe mye med meg selv, jeg er veldig klar for det nå. Jeg skulle egentlig til Sandnessjøen i går og få vite hvordan behandlingen videre blir, men ferjen var innstilt og jeg kom meg ikke over til byen, nå er jeg pent nødt til å vente i 3 uker til. Jeg skal hjemover for å ha praksis, s derfor kan jeg ikke fp kommet meg til Sandnsessjøen på en stund. Det skal gå bra det også. Jeg ser virkelig fram til det, har så store forhåpninger om at det skal ordne seg. En vakker dag der i framtiden. Stegene er korte, men presise. Jeg går ikke alene. Jeg går med utdannede mennesker, venner, familie og ikke minst Gud!

Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. Gutter kan bli trette og slitne,

unge menn kan snuble og falle, Men de som venter på Herren, får ny kraft; de løfter vingene som ørnen,

de løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.

Jes. 40. 29-31