Hvorfor Dønna?

Litt før jul så nevnte Else at hun og Marte hadde tenkt på å flytte til Dønna for å studere. Og spørsmålet ble stilt til meg også, om ikke jeg skulle slenge meg med på tanken deres. Jeg hadde ikke planlagt noe annet, dørene mine stod helt åpne. Lekte meg med den tanken lenge, begynte nesten med en gang for å se etter hus. Først og fremst i Sandnessjøen, for planen var da å studere sykepleien der, og da var det mest gunstig å bo der. Tiden gikk og tankene stod helt stille en god stund, faktisk et halvt år. Jeg ble sammen med Joakim og sjansene ble mindre for å få med meg han til Dønna.. Rogalendinger er jo kjent for å være hjemmekjær, og det var nettopp Joakim også. Så jeg slo fra meg tanken på å starte forholdet vårt med avstand.

I vår begynte tankene å gå igjen. Flytte til Dønna? Jeg fikk etterhvert spørsmål om jeg ville ha hesten til Marte på fór. Dette måtte jeg tenke på, for jeg hadde ikke bestemt meg helt 100 % på å flytte til Dønna, men jeg lekte meg med tanken. Og gjorde alt jeg maktet på å få med meg Joakim dit.. For jeg ville ikke reise uten han.. Men i mai ble det slutt mellom meg og Joakim. Spørsmålet om hesten kom vel i april en gang, og da takket jeg ja til det.. Ettersom det ble slutt, så var i alle fall valget enkelt. Jeg kunne tenke på meg selv, ingen hensyn til andre. Herlig i grunn.

På Dønna står det en gammel skole som i de senere årene har blitt brukt til ungdomsklubb, som også har dabbet litt av etter som jeg har forstått. Onkelen og tanten til Marte, har lenge drømt om å kjøpe opp denne nedlagte skolen. De kunne ikke gjøre det før de visste at det var noen som skulle bo der. Det var mye fram og tilbake, men omsider så fikk de skolen. Prosjekt-oppussing kunne omsider starte. I hele sommer har de jobbet med å få pusset opp skolen. Og de er snart ferdig med den også. Der skal jeg, Anne-Christine, Marte og Else bo. Vi får egne rom, stor stue, kjøkken og bad til disposisjon. Jeg skal legge ut bilder etterhvert som alt blir ferdig. De har vel et håp om at det skal stå klart om ikke så veldig lenge.

Vi bor nå i en midlertidig leilighet på gjestegården, i det samme huset som onkelen og tanten til Marte bor. Her har vi ett soverom med dobbeltseng som jeg og Anne-Christine deler og Else sover i
en køyseng i stuen. Det er greit med plass, men jeg vil nok innrømme at jeg gleder meg til å ha litt større plass for å boltre meg på. Eget rom, større plass å forholde seg til.

Grunnen til at jeg heller vil bo på en liten plass, er vel fordi jeg ikke vil bo i en by og ikke minst så er det mer økonomisk. Å bo mer på "landet", er heller min stil. Luksus med hest er det også. Jeg kan bare gå et lite stykke, hente hesten ut fra beitet og ri meg en tur om jeg vil det, eller ta henne med en plass jeg kan bruke tid med henne, alene uten at de andre hestene forstyrrer oss. Ja, jeg elsker "bondelivet!"

Jeg tror jeg kommer til og trives her! Når vi får flyttet inn i det nye huset, så blir et vel litt mer virkelig. Jeg satt og tenkte på det i dag. Jeg bor faktisk på Dønna, det et her jeg skal leve i noen år,
med mindre noe uforutsigbart hender, men jeg har ingen planer om å flytte etter 1 år i allefall. Jeg er så lei av å flytte, jeg nekter så lenge jeg kan.

Er det noe du lurer på, så må du bare gi et lite vink, så skal du få svar.
God natt!