Viser innlegg med etiketten Glede. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Glede. Vis alle innlegg

tirsdag 22. oktober 2013

Over gjennomsnittet glad i barn...

Jeg har alltid vært glad i barn, særlig de søte små som bare ligger der helt hjelpeløs. Men selvfølgelig med barn som også er større og mer selvstendig. Jeg har begynt å tenke over hvorfor jeg er så glad i barn. Det er noe jeg aldri har tenkt på før, som plutselig gikk opp for meg en gang. Småbarn er alltid hjelpeløs, de trenger hjelp til alt. De har tillit til de som bryr seg om de. De er enkle å glede, de vet hva de vil og gjør uttrykk med det med sitt kroppsspråk. Det er ingen barn som dømmer andre, selvfølgelig de kan være litt skeptiske til nye ansikter når de kommer til en viss alder, men det er kun det. De skaper altså veldig lett tillit til andre mennesker.

Jeg husker spesielt en gang jeg var på besøk hos en kompis, så skulle vi på butikken en tur og han hadde da en lillesøster som var 5 år tror jeg. Da vi gikk inn til senteret, så tok hun bare tak i hånden min og slapp den ikke før vi gikk ut av senteret. For en tillitserklæring! Det er slike små gleder som virkelig blir store gleder for meg, herlig med slikt!

Da jeg gikk på Videregående, så var det et par som bodde på Val som fikk en liten gutt da jeg gikk 2 året på skolen. Jeg sa til faren til barnet at om de trenger barnevakt, så kunne de bare spørre meg, jeg stilte gladelig opp når de trengte det. Når gutten var blitt 4 måneder, så fikk jeg det første spørsmålet. Og etter den gangen ble jeg spurt flere ganger. Jeg fikk ordentlig god kontakt med dette paret. Jeg var vel barnevakt for denne gutten flere ganger, helt til han var blitt 1.5 år. Til jeg sluttet på Val vil det vel si. Og nå i dag har han 2 små brødre og er selv snart 4 (!!) år. Som årene går!

Jeg har veldig ofte vært vant med å tenke på meg selv som et unyttig menneske. En person som ikke er så viktig for andre. En som aldri får tillit for andre, eller motsatt. Ingen som er avhengig av meg. Voksne mennesker gir uttrykk med språk, verbalt. Og det har ikke alltid vært positivt. Det vil nå bli bedre med dette også, nå som jeg får behandling og lærer meg å tenke positivt om meg selv. Dette er for så vidt en annen sak.

Uansett, derfor er jeg så glad i barn, for de vekker tillit til meg med en gang. De smiler, snakker (babyspråk så klart) og er stort sett fornøyde. Derfor er det også så godt at vi har 2 små barn i klassen, jeg blir helt ute av meg og må dulle med de hele tiden. I går satt jeg med den minste jenta på 8 uker i fanget, mens hun laget mange lyder og sovnet til slutt for hun ble så trøtt. Herlig!

På grunn av den gode kontakten jeg får med barn, så får jeg en følelse av å være viktig, en person som det går an å få tillit til og en person det går an å bli glad i, avhengig av osv.. Fantastiske følelser som bobler over når jeg er sammen med barn.

fredag 18. oktober 2013

Fornøyd

Jeg sitter akkurat nå i skrivende stund i parken i Sandnessjøen. Titter på menneskene i rundt meg. Noen med paraply, noen i bil, noen på sykkel, noen med musikk i ørene, noen arbeider på byggverk i gaten, eldre ektepar som leier hverandre i gjennom parken, noen stresser, noen tar livet med ro, noen med hund, noen godt innpakket med klær, lue, votter og tykk jakke, noen har ikke kledd seg for dette været, noen hånd i hånd og andre ikke.




Jeg kategoriserer meg som en som tar livet helt med ro, nyter øyeblikket. Lever i nuet. Jeg er fornøyd med livet. Det er på vei framover, oppover og strake veien mot et mål. Jeg skal bli frisk, det er mitt mål for livet akkurat slik jeg ser det nå. Det kan faktisk ikke bli bedre, det går en vei. Endelig min tur. Fokuset mitt ligger på meg selv. Herlig tanke. (Har akkurat startet beha ndling og har vært i en samtale med en spesialist) På toppen av kransekaken, så har jeg en som går med meg på veien og som følger meg på den veien jeg vandrer på. Det er Hans vei jeg går på. Det er Gud som er med meg. Rett og slett fantastisk!

Du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker.
Salme 139.2

Hvilken vei går du på?
Nyter du øyeblikket eller stresser du avgårde, slik som du alltid gjør?

mandag 7. oktober 2013

Den følelsen...

Jeg skulle egentlig ha lest pensum, men akkurat nå kjenner jeg lite på den motivasjonen egentlig.. Jeg har vært alt for lite rutinert denne gangen, har nesten ikke lest siden sist ukesamling på skolen.

I helga så fikk jeg melding fra Sølve, min lillebror på 7 år. Der han skreiv, glad i deg. Endelig kan jeg få ha kontakt med han så mye som jeg vil, uten at det må gå via pappa.. Skulle ønske jeg kunne få møtt han snart igjen, men det blir litt vanskelig. Og det er så fryktelig tungt å tenke på. Det stikker i søsterhjertet, å ikke få møte sin kjære lillebror på uviss tid. Gleder meg til han blir litt større slik at han kan komme å besøke meg på Dønna.

Det å få melding fra han titt og ofte, smelter hjertet mitt totalt. Akkurat nå er jeg veldig glad for at han har fått seg mobil, men han er for så vidt litt for liten til det enda. MEN nå er det gull verdt at han har fått det! De tre ordene, glad i deg, de betyr så ufattelig mye. I alle fall nå som jeg har fått konstatert at jeg er syk.. Og trenger all bekreftelse jeg kan få og samtidig å få den av min skjønne lillebror, er bare helt fantastisk. Rett og slett!

 
Verdens beste Sølve-Marin! <3
Ubeskrivelig glad i min skjønne lillebror!

torsdag 3. oktober 2013

Gud har en plan med mitt liv

Jeg forstår det bare mer og mer. Gud har en plan med mitt liv. Han har lagt fram veien foran meg, slik at jeg bare kan gå trygt. Jeg har mange utstikkere på veien min, den har vært veldig kronglete, men jeg har fått hjelp med å gå videre, selv om det enkelte ganger har vært tungt.

Når jeg tenker tilbake helt fra da jeg ble kristen i 2009. Så ser jeg nå at Gud har vært med på veien, hele tiden. I løpet av videregående så fikk jeg høre om Fjellheim bibelskole i Tromsø. Jeg bestemte meg fort at jeg ville gå der, så i januar i 2011 så søkte jeg, så ivrig som jeg var. I april fikk jeg svar om at jeg kom inn der. På bibelskolen fikk jeg hjelp til å forstå Bibelen enda mer, og den ble mer og mer viktig for meg!

Mot våren 2012 så ble det spørsmål om hvor jeg skulle gjøre av meg neste skoleår. Joda, Gud hadde en plan om det også! Jeg endte opp i Troms, to timer sør for Tromsø. Den eneste soldatheimen i Norge, Soltun. Her ble jeg ansatt sammen med Else (som jeg bor med nå) og ei herlig jente jeg gikk på bibelskolen med, Katrine Rugland. Jeg hadde et herlig år! Men det var her jeg begynte å jobbe med meg selv, jeg ville komme ut av skallet jeg bodde i. Jeg ville ikke være den stille jenta som ikke turte å si noe.. Jeg fikk mange gode stunder og noen mindre gode. I vår var jeg så sliten at jeg trengte tid på å komme meg, veldig sliten.

Det ble også bestemt på Soltun, hvor jeg skulle flytte denne gangen. Og nå har jeg flyttet sørover til Dønna, ei vakker øy utenfor Sandnessjøen. Her skal jeg bo! Jeg skal ikke flytte noen steder, i alle fall ikke etter ett år bare. Nei det skjer ikke! Jeg er lei av å flytte på meg nå for en stund.

Gud har virkelig vært med meg i alt! Nå har han vært med meg slik at jeg kan få hjelp også, fant nylig ut at jeg har sosial angst. Jeg tenker mer og mer at det er en mening med at jeg bor her, nettopp fordi jeg nå trenger hjelp og de har profesjonelle folk i Sandnessjøen. Så nå venter jeg bare på at jeg skal få innkallelse.

Det er så herlig å se at Gud er med. Nå skal bagasjen jeg bærer på, bli lettere å dra med meg, nå skal ting sorteres og pakkes bort.

Takk Gud for at du alltid er med!
Føler meg så velsignet ♡

Mobilbilder, første natt i huset

Jeg ser det er mange som skriver på bloggen sin om at de beklager for at de bruker mobilbilder på bloggen sin, sorry for å skuffe dere, men jeg har ikke siste nytt av kamera. Jeg bruker det jeg har, er dessverre ikke 'rik' nok til å skaffe meg det heller. Men men. Så jeg bruker mobilen min til å ta bilder, synes det er godt nok jeg da. Jeg har forsåvidt ikke noe interiørblogg så på den måten så trenger jeg vel ikke det heller :) 


Jeg nyter litt musikk før jeg somler meg opp. Jeg burde vel stå opp for å studere, men når jeg tenker meg om, så har vi ingen plass i huset, der det går an å sette seg ved et høyt nok bord enda, men men.


Her har jeg ligget i natt, fantastisk med helt ny seng :) Å see på de flotte gardinene, grønne ♡

Nei, nå skal jeg få rumpa mi opp fra sengen og ta meg en dusj på det fantastiske store badet vårt, det er svæært, kan ta flere bilder nå som det er nesten helt ferdig. Mangler vaskemaskin enda.

Ha en finfin dag alle sammen ♡

onsdag 2. oktober 2013

Weey, kofferten er pakket klart!

Nå er det på tide å flytte et par hundre meter bort! Nå skal det flyttes til huset! Endelig! Dette har vi ventet på, i ei god stund. Nå kan jeg endelig trekke meg tilbake, til et eget rom når det trengs, for det behovet har jeg hatt en stund om jeg kan være ærlig. Jeg har selvfølgelig mulighet til å være alene ute, men det er noe annet å trekke seg tilbake på et eget rom. Jeg har hatt mange tanker i det siste, og da har det vært litt godt om jeg kunne ha brukt tid alene, når jeg trenger det.. Nå skjer det, endelig!

Det blir veldig greit! Nå skal jeg pakke ned maten fra kjøleskapet, så skal jeg og Else kjøre bortover med sakene.. I kveld kommer Vidar, 'onkel' Vidar. En som både jeg, Else og Marte har gått på Val sammen med. Møtehelga er like rundt hjørnet, skal komme med nærmere info om den senere :) I morgen kommer Helene, åh så flott det blir :) Oog, så kommer det mange flotte mennesker i løpet av helga :)

Ha en finfin kveld videre!

torsdag 26. september 2013

Herlige torsdagskveld

Det er så herlig! Å sitte alene i leiligheten en kveld før det blir litt skjønnhetsøvn på meg. Jeg koser meg med strikkinga, har begynt på tøfler, de er kjempefine! Jeg skal koke meg kakao og sette på en tale, så blir det senga etter det! Kjempeherlig med slike kvelder! Anbefales å sitte alene og bare fundere, nyte stillheten og bare være til.


Hva gjør du i kveld? :)

fredag 20. september 2013

MÅ bare spre litt glede!

Jeg har så my glede i kroppen som bare vil ut, og da må jeg bare høre etter. Nå har jeg hatt såpass mange tunge tider, at nå er det på tide med en stopper for dem. Og jeg kjenner det på meg at jeg får til å rette fokuset på det positive, og det er så fantastisk godt! Jeg har så mye å se fram til. Jeg trives så godt å være student, bare det teoretiske kommer seg nå, så blir det veldig bra det her. Jeg har en hest som jeg har ansvar for, og som blir like glad for å se meg hver gang jeg går for å hente henne. Jeg har 3 venninner som jeg er så glad i og som jeg skal bo sammen med i noen år forhåpentligvis. Og familien til Marte er bare så gode og enestående. Døren hjemme hos de er alltid åpen, godt å få komme seg ut litt og dra på besøk til Marte. Naturen rundt på Dønna er bare Amazing! Og, når jeg er på samling så er alt bare helt fantastisk! Jeg får bo hos Irene, søskenbarnet til pappa. Hun har to flotte gutter som jeg har blitt kjent med, og denne uka har jeg vært barnevakt for dem, kjempeherlig! Og Kaja bor her på Nesna, og det er bare så godt! Hun er en person som man bare MÅ bli kjent med, hun gir ut så mye livsglede og det smitter veldig. Det er kanskje derfor jeg er så positiv, kanskje jeg har latt henne påvirke min hverdag, hvem vet? Så tusen takk for det Kaja! Og, sist men ikke minst, jeg har en fantastisk klasse og herlige lærere! For et liv jeg har! Har jeg i det hele tatt grunn til å være negativ? Neei, jeg har det jo så flott og greit :) Enda en ting som er så herlig med klassen min, er at vi har 2 stykker som har babyer, vi har ei frøken på 3 uker og ei på 4 måneder. Fantastisk med liv og røre i klassen. Fra barnelatter til barneskrik, gjør meg ingenting. Så ja, jeg har det bare helt fantastisk rett og slett!

Jeg er så velsignet med så mye godt i livet mitt, når jeg ser bort fra det negative, så er det masse positivt som kan nevnes! Jeg har en helt fantastisk god mamma! Hun er enestående. Har det ikke vært for henne, så vet ikke jeg altså! Ingen deg, ingen meg. Jeg har også 4 herlige brødre som er så god og som jeg savner stort! Og resten av familien, ingen nevnt ingen glemt! :)


Er vi ikke flotte? En herlig gjeng rett og slett! :)


Min fantastiske mamma, du er den beste støttespilleren jeg har hatt opp igjennom årene som har vært preget av masse sorg og diverse hendelser. Du er god! Kjempeglad i deg!

(Om dere legger sammen 2+2 så legger dere sikkert merke til at jeg ikke nevner pappa så mye, men jeg har ikke så veldig lyst til å nevne han så mye.. Det har vært en del fram og tilbake, der han blant annet sa "Du er ikke velkommen hjem, før du respekterer meg..." Så den dagen han vil ha noe mer med meg å gjøre, så skal jeg tenke på å nevne han mer. Mer ut i fra det, nevner jeg ikke på bloggen her. Så da er det sagt også!) 

Etterhvert skal jeg få hjelp til å bli mer tryggere på meg selv og komme meg ut av den "onde sirkelen" jeg er en del av, føler jeg, så blir dette kanonbra! Jeg er så glad og så stolt over meg selv! At jeg klarer å tenke så positivt om alt. Selvfølgelig, jeg har mine tunge dager, men akkurat nå er livet topp! :)

Bli ikke sint på voldsmenn, misunn ikke dem som gjør urett! Som gresset visner de fort, som grønne vekster tørker de inn. Stol på Herren og gjør det gode. Bo i landet og ta vare på troskap! Ha din lyst og glede i Herren, så gir han deg alt ditt hjerte ber om! Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn. Han lar din rettferd stige opp som lyset, din rett som høylys dag. Vær stille for Herren og vent på ham! Bli ikke sint på den som lykkes med sin vei, den som setter i verk onde planer!

Sal.37.1-7

Ha ei finfin helg alle sammen! 

mandag 16. september 2013

Takknemlighet

Når en uansett ikke får sovnet på grunn av været utenfor huset, så kan jeg skrive litt før jeg sovner. Det er ganske heftig med vind utenfor akkurat for øyeblikket, men men sovner vel snart vil jeg tro.

Hun jeg overnatter til driver og leser en bok om diverse øvelser hun skal gjøre hver dag. Slik som hun anbefalt videre til meg. Å skrive ned 10 positive ting som jeg er takknemlig med, så det skal jeg prøve å få en rutine på framover :)


Hva er du mest takknemlig for?
Ha en finfin natt, sov godt :)

Nå går det bare framover!

Jeg ser framover. Det ser positivt ut også! Det er så mange tanker som går igjennom hodet hele tiden. Nå skal det negative som presser seg fram, bort, langt bort. Nå er det den jenta som ligger godt gjemt som skal fram. Nå skal det positive fram. Nå skal alle drømmene mine om å få et bedre liv realiseres. Det høres kanskje ut som jeg har hatt et helt forferdelig liv, det er bare det at det er nå kroppen har begynt si stopp. Nå er det nok.

Jeg hadde et veldig bra år på Soltun, det skal nevnes først og fremst. Men det er i år jeg virkelig har fått følt på kroppen, på hva jeg aksepterer eller ikke. Jeg har prøvd så godt jeg kunne å jobbe med meg selv. Si til meg selv at det skal bli bra. Grunnen til at jeg har måttet jobbe med meg selv, er fordi jeg tror jeg har en mild form for sosial angst. Jeg har selvfølgelig veldig mange gode stunder, der det ikke er noe problem i det hele tatt. Så lenge jeg føler meg trygg på noen av de som sitter i rundt meg så. Det har hendt, at jeg ikke våger å gå inn i et rom der det er mange folk. Føler på en måte at alle retter blikket mot meg når jeg åpner døren. Huff, også sitter ikke de samme personene på samme plass som da jeg forlot rommet. Det var mange slike situasjoner på Soltun i fjor. De aller fleste gangene gikk det veldig greit altså. Så derfor tar jeg fram Soltun året som eksempel. Det var da jeg bestemte meg for å begynne å jobbe mer med meg selv.

Jeg har hatt et bra liv, det er ikke det. Det er bare at det har vært så mye negativt så tett opp igjennom årene. Med jevne mellomrom. Så hver gang jeg har hatt en god periode som har vært positivt, så har det ikke vart så lenge, før det kom en negativ hendelse, som "ødela" alt igjen. Igjen måtte jeg starte på nytt. MEN, nå skal ting ordne seg! Og denne gangen blir det, for nå er det nok som sagt. Jeg tok meg i nakkekinnet, tok kontakt med legen på Dønna. Fikk meg en legetime. Og nå skal jeg få profesjonell hjelp før det kan gå galt. Jeg fikk masse spørsmål om masse forskjellig, og jeg fikk sagt hva som er greia til at jeg tok kontakt. Legen var litt sjokkert over hvor mye fælt som det går ann å oppleve når man er så ung. Sa at jeg bare måtte ta kontakt om jeg trengte det. Veldig behjelpelig. Så fantastisk! :)

Det er så godt å få skrevet ned slike tanker som sitter fast i hodet på meg. Godt å få satt ord på ting som har plaget. Kanskje det hjelper deg også til å få satt ord på ting som du har opplevd. Det hjelper bare å tenke igjennom, skrive ned og bare få sortert ut det som ikke bør være der.

Jeg skriver ikke dette fordi dere skal synes synd på meg. Det er kun til hjelp for meg selv at jeg gjør det. Også vil jeg dele den gleden om at ting skal ordne seg. Jeg er så gira på at det skal nå endelig gå framover med meg. Det sies at "det er i motbakker det går oppover"!. Det gjør det, nå går det virkelig oppover, men det er ikke så mye motstand lengre. Har bare lyst til å rope ut at jeg er så glad for at det går framover med meg! Fantastisk!


Denne jenta skal få et nytt og bedre liv. Alt ser så fint ut, det er så flott at ting bare ordner seg! :) 

"Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut i fra det"
Ordsp. 4.23


Ha en finfin ettermiddag og kveld! :) 


onsdag 4. september 2013

Kom arbeidslyst og treng deg på...

... her skal du ikke motstand finne!


Jeg er så gira på at dette skal gå bra faktisk, det er rett og slett herlig å være student! Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få den tanken så tidlig i studiet, men den er kommet og er veldig velkommen også! :) Det er veldig interessant å lese om de forskjellige temaene som er satt opp for pensum til neste samling, håper bare at det jeg leser går inn og setter seg fast. Jeg er egentlig ingen teoretiker, men så langt ser det bra ut.


Nå får det regne så mye som det vil, jeg sitter inne og koser meg med pensum og skal ta meg en liten lesepause og strikke litt før jeg fortsetter å lese igjen. Greit å ta noen gode pauser slik at man ikke går lei med en gang :) 


Mens regnet pøser ned, så koser jeg meg under dynen min på rommet, med pensum i fanget og musikk i bakgrunnen. Du herlige studentliv. Skal ikke klage på tilværelsen akkurat! :) 



Tror jeg må trosse været likevel en liten stund, det er en hund her som sikkert vil ha en tur ut, da får jeg også litt luft med det samme, så greit!

Vi blogges!
Ha en finfin dag! :)


søndag 1. september 2013

Søndagstur med hesten

Etter en lang og god samtale med Else etter at jeg stod opp, så kom Marte for å få Else med seg ut p tur med hundene. Da fant jeg ut at jeg liks godt kunne komme meg ut jeg også. Jeg byttet ut nattbuksen med treningsbuksen som jeg foreløpig bruker som ridebukse, og tok på meg en jakke. Tok med meg grimen og pisken. Hentet ut Lotte fra beitet og bant henne fast ved en stolpe og hentet ridehjelmen og hodelaget hennes i fjøset. Satte meg på hesteryggen og satte nesen mot Dønnesfjellet.


Weey, stolt rytter!

På turen oppover, så fikk jeg virkelig testet balansen min, når jeg sitter direkte oppå ryggen hennes, uten sal, så blir balansenervene mine prøvet ut. På det bratteste måtte jeg holde meg fast i manen hennes. En fantastisk tur oppover. Hun var ikke like tungpustet da hun kom til toppen denne gangen som sist gang, så det er virkelig framgang med henne.


Utsikt mot Lovund.

Da vi kom opp, så lot jeg henne få enda lengre tøyler, slik at hun kunne få strekt ordentlig på halsen sin. Vi koste oss lenge på toppen. Det var så fin utsikt. Og det var fantastisk å få være alene. Helt alene. Ingen som maste på meg, snakket til meg eller noe som helst. Der satt jeg og så utover. Og tankene fikk virkelig satt seg. Tenk så mye som Gud har skapt! Tenk for en vakker natur! Alt som lever mellom himmel og jord. Det gikk så inn på meg å sitte der og bare få lov til å tenke i stillhet! Jeg fikk lov til å be til Gud. Fikk sagt akkurat hva jeg tenkte på. Takke fordi jeg er til. Det er så mye vi skal få lov til å være fornøyd med og så takknemlig for! Det er fantastisk! :)


Utsikt mot boplassen vår! :)

"Herre du ransaker meg og du vet. Du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Før jeg har et ord på tungen, Herre, kjenner du det fullt ut. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det."
Salme 139. 1-6

onsdag 28. august 2013

Dagene går unna fort!

Nå er det onsdag og i morgen står det torsdag på kalenderen. Hvor blir det av tiden  i mellom dagene? Hva blir de fylt opp med?

På mandag var jeg effektiv med å låne skolebøker.. Så den dagen gikk av med tur til Solfjellsjøen, altså Dønnas sentrum, sammen med resten av jentene. Hva jeg gjorde senere, det husker jeg ikke. I går så stod jeg opp relativt tidlig og fikk lest en del av pensum, så nå er jeg utlært om Arestoteles, Sokrates og Platon, eller ikke. Resten av dagen gikk med på 'flytting', leiligheten som vi har bodd i, er leid ut til noen andre i to dager. Så nå bor vi i campingvogna til familien Lian, utenfor huset deres. Dere skal få se litt bilder i morgen, må bare få tatt bilder. På kvelden ordnet vi til med taco, vi fire jentene og broren og søskenbarnet til Marte. Det var kjempekoselig! Jeg, Else og Marte avsluttet kvelden seint med å sitte å prate, kose oss med kakao og bare hygget oss. Anne Christine la seg tidlig for kvelden.


Klart for taco-kveld :)


Litt dårlig bilde kvalitet, men det får gå. Tente lys og god stemning rundt bordet :)

I dag våknet jeg av at det plasket ned, regnet bare pøste ned! Sov litt mer, orket ikke å stå opp da det regnet som værst. Jeg ordnet meg med frokost og koste meg med strikking, sammen med Else og Anne Christine. Marte har vi ikke fått på glid med strikking, tro om det går? Jeg og Anne Christine gikk opp til Dønnesfjellet på formiddagen, tok med oss Lotte også. Resten av dagen har bestått av lesing av pensum for min del, skravling i campingvogna med Else og Marte og enda mer strikking med en god kopp med te. Nå er jeg helt skutt.. Hardt å rangle, litt for lenge siden sist tror jeg, så nå skal det bli godt å legge seg i sengen.


Endelig en bok som er mer interessant enn om Sokrates, Arestoteles og Platon 

Nå sitter vi i campingvognen og mimrer fra barndommen, om diverse minner som dukker opp når man snakker. Må nok si det at jeg skulle ønske familien min var litt mer kreativ med ossbarna, ha oss med ut og finne på noe uten TV. Så jeg ser fram til å danne min egen familie, gjøre det jeg hadde lyst til som barn. Mye som kan nevnes. Skal komme tilbake til noen tanker om det ved et senere innlegg.

mandag 26. august 2013

Omvisning på gården

Nå i dag så har været vært litt så som så, derfor legger jeg ut noen flotte bilder av gården vi bor på, med blå himmel og sol. Vi hadde et fantastisk vær i går, etter at jeg var inne hos hestene på beitet, så tok jeg meg en liten runde for å ta litt bilder av plassen vi bor på foreløbig :) Vi bor i en midlertidig leilighet fram til huset blir ferdig. Det er så idyllisk her, så vakkert og fint! Dønna er rett og slett en magisk plass!


 Her er et bilde tatt litt på avstand, der gjestegården ligger til venstre og leiligheten vi låner liggger til høyre i bildet. Kjempefint, ikke sant?



Her bor vi, øverst til høyre, i en flott leilighet, pusset opp i en gammel og fin stil! Kan legge ut bilder fra innsiden litt senere! Men er det ikke idyllisk fint?



Og her er gjestegården. Søker du på Dønnes gjestegård på Internett, så kan du få se mange flotte bilder fra innsiden, det er rett og slett fantastisk fint der!

Nå har du vel fått en liten smakebit av hvordan vi lever nå. Dønna viste seg fra sin beste side, helga som var. Fantastisk å få noen slike dager i ny og ned. Vi koste oss masse med gåtur med hundene og hesten og nøt late dager på gresset utenfor leiligheten. Nå har regnet meldt sin ankomst, så det er vel bare å ta imot det man får :)

Ha en finfin kveld videre! 

"Ditt ord er lykt for min fot og et lys på min sti." Sal. 119.105.

søndag 25. august 2013

3 hunder og en hest


I går ble det snakk om å gå en tur med hundene. Både Else, Marte og foreldrene til Marte har hund. Jeg spurte om de skulle gå en plass der det gikk an å ta med en hest også, ja det var ingen problem. Så når de gikk med hver sin hund i hundeband, så gikk jeg med en hest i leietau. Det var godt for både meg og Lotte å komme oss ut på en tur. I og med at hun ikke har fått på seg sko enda, så går det mye i leieturer. Hun skal få sko om en stund, når vi har fått tak i en som kan sette sko.  Det gleder jeg meg til :) 


Jeg måtte bare ta bilde av dette, morsom setting. Jeg fikk ikke med den siste hunden med på bildet, men han går der fremme med moren til Marte.

 Nå skal jeg gå ut for å gi Lotte noen gulrøtter, før de blir helt tørre og uspiselig. Hester er vel ikke så nøye på slikt egentlig


torsdag 22. august 2013

Student-tilværelsen hittil

Nå har jeg fått kjent på den studiefølelsen en stund og er snart ferdig med en samling på Nesna. Føler selv at jeg omsider har fått kommet meg inn i en gjeng.. Fått noen bekjentskaper, som forhåpentligvis vil bygge seg opp til gode vennskap med tiden. Det er virkelig en spennende tid som ligger foran nå. Det er så mange tanker og følelser som svirrer rundt i hodet mitt for tiden. Den første tiden var nesten som et mareritt.. Følte at ingen ville snakke med meg, at ingen hadde interesse av det i det hele tatt.. Er sikkert mange som føler det på den måten, men jeg føler at jeg var så veldig utsatt for det på en måte. Var det fordi jeg sa at jeg er en kristen? Tok de avstand av den grunn? Er det noe spesielt med meg? Eller er det bare tanker som kommer uansett? Tror kanskje alle er innom den tanken i starten, så det er vel normalt, men jeg trodde kanskje det var fordi jeg sa at jeg har gått på en bibelskole, at folk allerede da hadde "dømt" meg på en måte.

Over til det temaet. Å være en kristen.. Mine tanker for året er mange. Jeg håper jeg kan få noen ordentlige gode venner etterhvert som tiden går. Jeg håper ikke folk trekker seg unna bare fordi jeg er en kristen. Noen av tankene jeg har hatt de siste dagene, er vel om de godtar meg for den jeg er? For det jeg står for og tror på? De siste 4 årene så har jeg alltid vært vant med å ha mange kristne i rundt meg, så jeg har på en måte blitt litt "skjermet", om man kan si det? Så det er en ukjent situasjon jeg nå har kommet inn i.. Alt er nytt og spennende. Jeg håper jeg vil bli positivt overrasket om hvordan det vil bli framover. Ikke minst at de i klassen kan respektere meg for den jeg er. Selvfølgelig skal jeg respektere dem også, for all del :)

Jeg håper jeg kan få til å leve som en kristen, selv om jeg kan komme over noen hinder, som vil bli vanskelig å klatre over. Jeg vil nok møte på en del motstand. Det som jeg vil fram til er vel den... Jeg har alltid drømt om å kunne få lov til å bli den glade og positive jenta, som kan trekke fram det positive, med det som er negativt. Jeg håper jeg ikke blir den som blir påvirket på en måte jeg ikke vil leve på. Det er enkelte ting som har brent seg fast i meg, som jeg står for, og som jeg ikke vil ha noen forandringer på.

Først og fremst dette her med å banne. Det er så ufattelig stygt, så det håper jeg at jeg kan stå for, kjempe mot i grunn.. Jeg sluttet ikke med det "bare" fordi jeg ble en kristen, men fordi jeg synes at det er stygt og at det er ingen god grunn for å banne i det store og det hele.. Selvfølgelig respekterer jeg dem som gjør det i sin dagligtale.. Jeg skal ikke komme her og bestemme over folk som gjør slikt, men det er lov til å tenke seg litt om før man sier slike stygge ord.

Og det siste jeg vil trekke fram nå, er dette her med baksnakking. Det finnes ikke forklaring nok til hvor mye jeg missliker det. STERKT imot! Så enkelt er det! Selvfølgelig, jeg har mine stunder der jeg gjerne skulle ha tenkt meg godt om før jeg uttaler meg om noen, til noen.. Jeg jobber hardt for å motstå dette. Jeg overhørte dessverre en samtale i dag senest, om baksnakking. Hjelpes meg så utrolig frekt det er! Voks opp tenker nå jeg.. Voksne folk burde skjerpe seg med slikt. Tenk om noen skulle ha baksnakket deg såpass at det merkes når vedkommende kommer tilbake, og føler sterkt på at noe er galt? Eller at enkelte himler med øynene, straks denne personen uttaler seg om ting. Nei, dette er så absolutt ikke greit! Da fikk jeg sagt hva jeg mener om den saken også, fint er det!

tirsdag 20. august 2013

Ny livsstil!

Nå har jeg fått noen dager til å tenke over min nye livsstil og kommet meg litt til rette i alle fall. Jeg flyttet til Dønna for en uke siden. Første natten i Helgeland ble tilbragt i Sandnessjøen, da ferjen jeg skulle ta var innstilt pga teknisk feil. Det slår aldri feil med slikt. Men men. Jeg fikk overnatte hos et veldig hyggelig ektepar som jeg kommer til å bli bedre kjent med etterhvert også. Vi var hjemme hos foreldrene til Kristian som han heter, for å spise kveldsmat og jeg ble oppringt av Marte som sa at ferjen ikke gikk, så da fikk jeg låne en madrass og la meg på gulvet, hjemme hos Kristian og Lena som de heter :) Ingen problemer det! Der det er husrom er det hjerterom sies det!

Neste dag måtte jeg stå opp tidlig og ble kjørt til en busstopp, skulle ta bussen til Levang og ferjen over til Nesna.. Hjelpe meg så nervøs jeg var! Ferjen var stappet av studenter, det visste seg at studentene fra Sandnessjøen skulle til Nesna denne dagen på ett eller annet. Da ble jeg ekstra nervøs, men det gikk seg heldigvis seg til. Da jeg kom opp til skolen, så sa de at jeg ikke hadde trengt å komme dit, men men. Fikk registrert meg som student og fikk det unnagjort. Jeg tok hurtigruten tilbake til Sandnessjøen og ferjen over til Dønna. Endelig skulle jeg flytte over! Marte og moren kom og hentet meg på kaia. 

Nå har jeg vært her i 8 dager, og jeg trives allerede vil jeg si. Bortsett fra at det er litt dårlig informasjon angående diverse skolerelatert, så trives jeg veldig godt som student. Det som var veldig skummelt i starten var tanken på om jeg skulle finne noen venner i klassen, men det ordner seg det også på et vis ser det ut som. I og med at jeg er skeptisk til slike nye ting, så går det veldig bra. 

Over til boforholdene på Dønna. Nå har alle kommet seg til Dønna, Else kom i går kveld. Skolen er under oppussing og vi får være med på å bestemme litt hvordan vi vil ha det. Med fargevalg på veggene og hvilke gardiner som vi vil ha, så blir jo valget vanskelig. For et valg man må ta altså, skal ikke være enkelt, nei da. Jo, ellers så skal jeg gjøre et forsøk på å holde hesten i gang. Skal gi dere et lite innblikk av den siden av livet mitt også. Jeg har fått meg hest, eller jeg har henne på fór. En kjempefin kaldblodshoppe. Skal si litt mer om det senere og bilder kommer etterhvert også :) 

For tiden så bor jeg hjemme hos søskenbarnet til faren min, på Nesna. Fram til fredag, da er jeg ferdig med min første samling på skolen. Så da slipper jeg å pendle så mye fra Dønna for det er én time hver vei faktisk.. Så det er veldig greit altså! :)

Det var mitt liv på Dønna så langt. Mere kommer, ikke så detaljert, men nå har dere vel fått et lite innblikk i hvordan vi har det :)  

mandag 12. august 2013

Siste feriedag!

Denne sommeren har gått noe fort. Nå er jo ferien over for min del. Hvor har dagene blitt av? Samtidig som at jeg synes at den har gått fort, så har jeg opplevd mye fint i sommer. Har hatt en kjempe fin sommer vil jeg nok si. Det begynte med at jeg reiste til besteforeldrene mine og var der i en liten uke. Det var trivsel fra første stund! Så hadde jeg en dag sammen med en gammeltante jeg er så glad i. Så ble det tid for å reise til Stavanger og bli med på noe som heter for UL (Ungdommens landsmøte), der var jeg også i en liten uke. Etter det dro jeg hjem til ei veldig god venninne som bor litt utenfor Trondheim, Ler. Der var jeg i noen dager før det ble tid for å være på hotell ei langhelg sammen med 3 andre fantastiske jenter :) På lørdag var vi i et fantastisk bryllup! Nå har jeg kommet meg hjem til mamma, for å være en dag. I dag flytter jeg til Dønna! Gleder meg veldig til det altså!

Så dette har jeg holdt på med i sommer. Jeg vil si at jeg har kost meg veldig sammen med fantastiske venner og familie i sommer! Jeg skal dele det opp slik at det kommer litt om de forskjellige stedene jeg har vært på. Det er så mye fantastisk jeg vil dele med dere!

Har du hatt en fin sommer? :)

tirsdag 30. juli 2013

Trenger du noen å snakke med?

Jeg har sagt mange ganger at jeg har lyst til å være til hjelp for noen som trenger det. Og nå vil jeg vise meg fram for DEG! Alle trenger noen å snakke med, noen som kan lytte på det du har å si, en som vil høre på din historie og uansett hva det måtte være.

Du må ikke å være en venn av meg for at du kan få snakke med meg, du kan få lov til å være anonym om du vil det også :)

Jeg har oppleve masse tungt i livet, så jeg har en del erfaring med å være avhengig av å snakke med noen, som jeg kan stole på. Det har vært viktig for meg. Mange har vært der for meg og det har vært svært godt :) Og nå vil jeg også bety noe for noen, jeg vil være til hjelp. Jeg vil være en person en kan ha tillit til. Og jeg kan med hånden på hjertet si, jeg er til å stole på :)

Hvis du trenger noen å snakke med. Så ta enten kontakt på Facebook eller på mailen min som er, tanita.lovise92@hotmail.com eller du kan be om å få nr mitt, vil ikke legge det ut her :)

søndag 21. juli 2013

Over gjennomsnittet glad i...

...Funksjonshemmede mennesker!
Jeg har ei tante som er utviklingshemmet. I disse dager er hun innlagt på sykehuset i Namsos, pga at hun har hatt en del anfall, i og med at hun har epilepsi også. Så nå er det noe med at de vil bytte en medisin, for at det vil bli bedre forhåpentligvis. I alle fall, så var vi på besøk til henne i dag. Hun lå å sov da vi kom, og forstod ingenting med det samme da hun omsider åpnet øyene sine. Da jeg, bestemor og bestefar stod over henne, stakkar..

Jeg er så stolt over at jeg har henne som tante. Hun har ikke språk, men det er utrolig hva øynene og smilet hennes sier altså! Hun er så herlig! Det er så fantastisk å se henne når hun "er i slaget", og det var hun i dag en liten periode. Det er vanskelig å beskrive hvordan hun er, men et ord kan jeg si, fantastisk! Jeg har ikke tenkt over det før, men det kan vel være en av grunnene til at jeg liker folk som er funksjonshemmet :) Uansett hva de "lider" av, så er de like verdifulle i mine øyne :))

Jeg har dessverre ikke bilde av henne, tenkte på det i dag, men glemte helt å gjøre noe med det. Men hun er en veldig pen dame. Og det er hun klar over selv også! :)