Søndagstur med hesten

Etter en lang og god samtale med Else etter at jeg stod opp, så kom Marte for å få Else med seg ut p tur med hundene. Da fant jeg ut at jeg liks godt kunne komme meg ut jeg også. Jeg byttet ut nattbuksen med treningsbuksen som jeg foreløpig bruker som ridebukse, og tok på meg en jakke. Tok med meg grimen og pisken. Hentet ut Lotte fra beitet og bant henne fast ved en stolpe og hentet ridehjelmen og hodelaget hennes i fjøset. Satte meg på hesteryggen og satte nesen mot Dønnesfjellet.

Weey, stolt rytter!

På turen oppover, så fikk jeg virkelig testet balansen min, når jeg sitter direkte oppå ryggen hennes, uten sal, så blir balansenervene mine prøvet ut. På det bratteste måtte jeg holde meg fast i manen hennes. En fantastisk tur oppover. Hun var ikke like tungpustet da hun kom til toppen denne gangen som sist gang, så det er virkelig framgang med henne.

Utsikt mot Lovund.

Da vi kom opp, så lot jeg henne få enda lengre tøyler, slik at hun kunne få strekt ordentlig på halsen sin. Vi koste oss lenge på toppen. Det var så fin utsikt. Og det var fantastisk å få være alene. Helt alene. Ingen som maste på meg, snakket til meg eller noe som helst. Der satt jeg og så utover. Og tankene fikk virkelig satt seg. Tenk så mye som Gud har skapt! Tenk for en vakker natur! Alt som lever mellom himmel og jord. Det gikk så inn på meg å sitte der og bare få lov til å tenke i stillhet! Jeg fikk lov til å be til Gud. Fikk sagt akkurat hva jeg tenkte på. Takke fordi jeg er til. Det er så mye vi skal få lov til å være fornøyd med og så takknemlig for! Det er fantastisk! :)

Utsikt mot boplassen vår! :)

"Herre du ransaker meg og du vet. Du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Før jeg har et ord på tungen, Herre, kjenner du det fullt ut. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det."
Salme 139. 1-6