Viser innlegg med etiketten Minner. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Minner. Vis alle innlegg

søndag 29. september 2013

Savnet er stort!

I dag ville tante Beate ha fylt 38 år om hun levde i dag. Den dagen fikk hun ikke feire. Denne høsten fikk hun heller ikke med seg, denne som alle de andre 7 årene hun har gått glipp av. Det er enda den dag i dag rart at hun ikke er med oss lengre. Det er en merkelig følelse.. Det er så mange tanker som surrer rundt, så mange spørsmål ingen vil få svar på. Tenk om vi kunne.. Hva om, enn hvis.. Slik kan vi holde på, men ingen kan gi svar. Hun var lei av livet, og hennes eneste mulighet var å komme seg bort fra det, var å tenke egoistisk. Tenk om hun kunne ha fått hjelp, da hun virkelig trengte det som mest. Da ville hun ha levd et lykkelig liv sammen med hennes 3 barn. Vi kan dessverre ikke tenke slik heller, for vi får henne ikke tilbake uansett hva.

Vi får heller ta vare på alle de gode minnene som enda ligger sterkt i minne. Alle de gode stundene. Savnet er uvirkelig stort. Det er så godt å tenke på at barna har det bra der de er, de får virkelig god omsorg rundt seg, en god oppdragelse. Det ville vel tante ha vært veldig stolt over om hun visste det.

Jeg vil bare få takke alle menneskene som har vært med meg de siste årene, som har sett mitt behov for omsorg og omtanke!

Minnene etter tante lever og de skal jeg ta godt vare på!!

"Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd"
Jesaja. 41.10

søndag 14. juli 2013

Mange barn gruer seg til ferie...

Det har seg slik at det er mange som ikke gleder seg til ferien, når de vet hva de kan ha i vente framover. Når ferien kommer, er det fri fra både barnehage, skole og jobb. Når det er ferie, så er det avslapping på høyt nivå, det er veldig flott å kunne slappe av sammen med barna. Mange barn glemmer fort at ferien i fjor ble ødelagt, og tenker at det vil bli bra i år. Nå vet ikke jeg hva slags bilder du danner deg, men jeg vil fram til at det er alt for mange foreldre som slapper ekstra av med noe godt i glasset. Nå tenker jeg ikke på en god brus med masse kullsyre, nei jeg tenker på brus med noe sterkt oppi. Alkohol.

Nå har jeg ikke så mye erfaring med vold i hjemmet, når alkohol er blitt en del av kveldens høydepunkt, men jeg har lest og hørt mye om at det er mye vold rundt alkohol. Foreldrene bytter personlighet og det går fort utover barna, dessverre. Mye av dette skjer uten at andre får vite om det, og barna tørr ikke å si det til noen, fordi de har fått hørt at om de tyster på noen, så vil det gå utover barna. Enn å være slik med barna sine? De har ikke engang valgt å komme til verden selv, også blir de behandlet så dårlig..  Det er foreldrene selv som har satt de til verden, og da synes jeg det er rett at de vil bli behandlet med respekt av sine egne foreldre.

Det trenger ikke å være vold heller som gjør at barna gruer seg til ferien. Selv om foreldre 'bare' drikker, så kan det være ubehagelig nok å se at foreldrene blir fulle, og som sagt at de bytter helt personlighet. Mange holder barna våkne på natta med musikk og masse bråk fra festen som foreldrene har arrangert. Jeg frykter at det er ikke mange som tar hensyn til barna som prøver og sove seg igjennom natten. Det har vært mye bedre om de har fått barnevakt til barna om de er store nok til det, og at foreldrene drar til noen som ikke har barn i huset. Så slipper de å tenke på at barna ser foreldrene sine fulle.

Jeg har dessverre en del erfaring med dette. Skulle jeg og søsknene mine blitt skjermet for alkohol. Så har vi knapt nok sett pappa i helgene. For det har alltid vært noe sterkt i glasset, selv om vi barna enda var oppe. Vi hadde bare nødt til å godta, at slik var det. Når pappa slappet av, så hadde han noe sterkt i glasset i helgene. Det hendte ofte at han ba hjem folk og hadde på så høy musikk, slik at hele huset ble holdt våken. Det kunne riste i veggene av bassen på anlegget. Vi måtte bare godta dette dessverre. Det er nesten at jeg tenker at dette er like ille som vold i hjemmet. Selv om pappa aldri har gjort noe med oss ungene rent fysisk, så setter det dype spor likevel. Det har gjort det til meg i alle fall. Nå i dag så takler jeg ikke alkohol i rundt meg. Jeg har rett og slett fått veldig avsmak på alkohol, men er det rart tenker jeg?

Jeg har aldri sett mamma full, og takk og pris for det. Hun sier at hun gjorde seg ferdig med festing og slikt, til vi barna kom til verden. Jeg er så glad for at det er blitt slik i alle fall, at jeg slipper at det er så mye alkohol i rundt meg uansett hvor jeg drar. Det er dessverre noe helt annet med pappa, han har drukket så lenge jeg kan huske, selvfølgelig kun i helgene, men jeg synes det er ille nok jeg da. Også skal det sies at han er blitt mye mer flinkere til å feste mindre, det skal han virkelig ha.. Men jeg har fått såpass mye avsmak av alkohol at jeg takler det ikke uansett, 'hvor lite dét blir'.

Så vær så snill, tenk først og fremst på ungene. Hvordan vil de se situasjonen? Må du drikke mens ungene er oppe? Det rører noe ved hjertene på barna, mer enn hva vi vil innse. De blir jo vant med, at slik er det. Dette kan faktisk påvirke barna dårlig når de vokser opp. Enten får de helt avsmak på alkohol, fordi det har blitt for mye for dem, ellers så blir de helt lik foreldrene sine, og drikker minst like mye. Selvfølgelig, det finnes mennesker som drikker med måte og som gir barna en positiv opplevelse, selv om foreldrene drikker.. Men nå setter jeg mest fokus på de som gruer seg til ferien, fordi foreldrene drikker.

Hvordan er det med deg? Har du noen opplevelser med dette? Om du er i min situasjon, så har jeg et råd til deg. Vær sterk!! Finn noen du kan overnatte til, i stedet for å være hjemme, om du ikke liker det. Har vi en avtale da? Snakk med noen, som du stoler på!


mandag 10. juni 2013

Et hjem for mange, et hjem for meg!

Er det noe jeg virkelig savner, så må det være den tiden jeg hadde på Val. Da jeg selv var elev ved skolen og bodde der igjennom hele året. Jeg hadde 3 fine år der, noe som jeg aldri kommer til å glemme. Det er der jeg vokste opp, ble selvstendig og fikk mange nye venner. Det er der jeg lærte å ta ansvar, vise hensyn og forståelse. Det er der jeg ble kristen, fikk et nytt liv og har mange gode minner i fra!

Flotte, flotte val-folk som er på Soltun. for en glede!

Det er så mye varmt jeg kan nevne om Val altså! Det er en plass som alle blir glade i, enten de vil eller ikke. Alle som har vært elever der eller har jobbet der, kommer alltid tilbake en gang. Det er som en slags magnet som setter seg fast i deg, når du er ferdig på Val. Det er i alle fall slik for meg, hehe. En god magnet vel og merke.

Dette gliset jobber som miljøarbeider på Val, ah, for ei dame! :)

Hva er det som gjør Val til en så spesiell plass? Jo, nå skal du høre. Det er først og fremst en liten skole, noe som gjør at du får god kontakt med både elever og ansatte som går og som jobber på hvert trinn. Det er små klasser, slik at du blir godt kjent med klassen din. Nesten alle de ansatte som jobber ved skolen, de bor på tunet på Val, eller ikke så langt unna. Noe som gjør at du vil få lærerne dine tett inn på livet ditt. Og du vil få et mer personlig vennskap med de som bor og jobber der.

Jeg har et godt vennskap til de fleste av de som jobber på Val. Den største grunnen til det er vel mest fordi jeg var sammen med en ansatt da jeg var elev der selv. Det hendte seg ofte at vi ble bedt på kaffe hos ansatte (selv om ingen av oss er noen kaffedrikkere), bursdag eller andre ting som dukket opp. Følte meg litt priviligert på det viset. Nå i dag så setter jeg veldig stor pris på at jeg har så god kontakt med de fleste. Det er flott!

Her har jeg tråkket mine fotspor for å si det slik. Fyllt opp hele loftet med høy har jeg også vært med på! Det er tungt det!

Phuu,, mange, mange kilo med høy!

Så er du f.eks usikker på hvor du vil gå på skole, eller jobbe.. Ta deg en tur innom eller ta kontakt med noen som jobber der! Man føler seg veldig velkommen på Val, og det er godt det! :) Det er jo som en stor familie som bor der, alle er inkludert i fellesskapet.



Jeg vil nok si at en annen grunn til at jeg har så god kontakt med de fleste ansatte, er vel fordi jeg er kristen. Og er man kristen på Val, så er man med på det som skjer av kristne aktiviteter også, og der er jo de fleste av personalet og. Mange deltar på møter, basarer, møteuker, leirer rundt om kring og det som faller seg inn. Men du må selvfølgelig ikke være en kristen for å føle deg velkommen på Val, for all del :)

Åh, som jeg savner det å holde på med hest! Men det savnet blir å gå over når jeg flytter til Dønna til høsten, for jeg skal nemmelig jobbe med hest da! Kaldblodshoppe! Jeg gleder meg heelt villt til det altså! :)

Nå har du fått sett litt hvordan livet mitt var med både bilder og tekst! Minner for livet det altså! :)