Trivsel i nord!

Nå er det snart en uke siden jeg ankom Soltun for første gang. Førsteinntrykket lovet bra, og det holder enda! Vi har hatt mange gjester som har vært innom for å se hvordan det ser ut her på Soltun. Noen har hatt tilknytning til Soltun for mange år siden, mens andre har vært med å støtte Soltun igjennom tidene med gaver og slikt. Senest i dag var det et par som har hatt en sønn her for noen år siden som soldat. De ville gjerne se litt hvordan han hadde det da han overnattet og tilbringet sine helger her på Soltun. De var veldig takknemlige for det. Alltid like koslig å ta i mot gjester som vil se plassen her.

I dag skal jeg vaske og rydde rommet mitt ordntlig, så skal dere få se hvordan jeg har det i mitt lille hjørne! Det er ganske stort og fint. Jeg har tilgang på en stor pult med to stoler, en kommode, en stol og et bord, veldig god seng, og et stort klesskap! I tillegg er det masse gulvplass, så det sier litt om størrelsen på rommet. Eget bad har jeg også med dusj og toalett! :) Og en liten gang for å ha jakker og sko i. Kjempe koslig!

Lignelsen om såmannen 
Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse:
«En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!» Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se, og høre, men ikke forstå. Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot; de tror bare en tid, og når de blir satt på prøve, faller de fra. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt. Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.
Lukas 8.4-15