Mange barn gruer seg til ferie...

Det har seg slik at det er mange som ikke gleder seg til ferien, når de vet hva de kan ha i vente framover. Når ferien kommer, er det fri fra både barnehage, skole og jobb. Når det er ferie, så er det avslapping på høyt nivå, det er veldig flott å kunne slappe av sammen med barna. Mange barn glemmer fort at ferien i fjor ble ødelagt, og tenker at det vil bli bra i år. Nå vet ikke jeg hva slags bilder du danner deg, men jeg vil fram til at det er alt for mange foreldre som slapper ekstra av med noe godt i glasset. Nå tenker jeg ikke på en god brus med masse kullsyre, nei jeg tenker på brus med noe sterkt oppi. Alkohol.

Nå har jeg ikke så mye erfaring med vold i hjemmet, når alkohol er blitt en del av kveldens høydepunkt, men jeg har lest og hørt mye om at det er mye vold rundt alkohol. Foreldrene bytter personlighet og det går fort utover barna, dessverre. Mye av dette skjer uten at andre får vite om det, og barna tørr ikke å si det til noen, fordi de har fått hørt at om de tyster på noen, så vil det gå utover barna. Enn å være slik med barna sine? De har ikke engang valgt å komme til verden selv, også blir de behandlet så dårlig..  Det er foreldrene selv som har satt de til verden, og da synes jeg det er rett at de vil bli behandlet med respekt av sine egne foreldre.

Det trenger ikke å være vold heller som gjør at barna gruer seg til ferien. Selv om foreldre 'bare' drikker, så kan det være ubehagelig nok å se at foreldrene blir fulle, og som sagt at de bytter helt personlighet. Mange holder barna våkne på natta med musikk og masse bråk fra festen som foreldrene har arrangert. Jeg frykter at det er ikke mange som tar hensyn til barna som prøver og sove seg igjennom natten. Det har vært mye bedre om de har fått barnevakt til barna om de er store nok til det, og at foreldrene drar til noen som ikke har barn i huset. Så slipper de å tenke på at barna ser foreldrene sine fulle.

Jeg har dessverre en del erfaring med dette. Skulle jeg og søsknene mine blitt skjermet for alkohol. Så har vi knapt nok sett pappa i helgene. For det har alltid vært noe sterkt i glasset, selv om vi barna enda var oppe. Vi hadde bare nødt til å godta, at slik var det. Når pappa slappet av, så hadde han noe sterkt i glasset i helgene. Det hendte ofte at han ba hjem folk og hadde på så høy musikk, slik at hele huset ble holdt våken. Det kunne riste i veggene av bassen på anlegget. Vi måtte bare godta dette dessverre. Det er nesten at jeg tenker at dette er like ille som vold i hjemmet. Selv om pappa aldri har gjort noe med oss ungene rent fysisk, så setter det dype spor likevel. Det har gjort det til meg i alle fall. Nå i dag så takler jeg ikke alkohol i rundt meg. Jeg har rett og slett fått veldig avsmak på alkohol, men er det rart tenker jeg?

Jeg har aldri sett mamma full, og takk og pris for det. Hun sier at hun gjorde seg ferdig med festing og slikt, til vi barna kom til verden. Jeg er så glad for at det er blitt slik i alle fall, at jeg slipper at det er så mye alkohol i rundt meg uansett hvor jeg drar. Det er dessverre noe helt annet med pappa, han har drukket så lenge jeg kan huske, selvfølgelig kun i helgene, men jeg synes det er ille nok jeg da. Også skal det sies at han er blitt mye mer flinkere til å feste mindre, det skal han virkelig ha.. Men jeg har fått såpass mye avsmak av alkohol at jeg takler det ikke uansett, 'hvor lite dét blir'.

Så vær så snill, tenk først og fremst på ungene. Hvordan vil de se situasjonen? Må du drikke mens ungene er oppe? Det rører noe ved hjertene på barna, mer enn hva vi vil innse. De blir jo vant med, at slik er det. Dette kan faktisk påvirke barna dårlig når de vokser opp. Enten får de helt avsmak på alkohol, fordi det har blitt for mye for dem, ellers så blir de helt lik foreldrene sine, og drikker minst like mye. Selvfølgelig, det finnes mennesker som drikker med måte og som gir barna en positiv opplevelse, selv om foreldrene drikker.. Men nå setter jeg mest fokus på de som gruer seg til ferien, fordi foreldrene drikker.

Hvordan er det med deg? Har du noen opplevelser med dette? Om du er i min situasjon, så har jeg et råd til deg. Vær sterk!! Finn noen du kan overnatte til, i stedet for å være hjemme, om du ikke liker det. Har vi en avtale da? Snakk med noen, som du stoler på!