lørdag 26. oktober 2013

Glede for mange, en sorg for andre

For mange, mange mennesker er det kun gleder som ventes i julehøytiden. Familien samles, stemningen er god fra første dag alle er sammen igjen, minnene fra året deles. Julestemning, julen ringes inn og alle er glade. Mange har gledet seg til denne høytiden, i mange måneder allerede. Butikkene fylles med julepynt av alle slag, helst allerede tidlig i oktober. Forberedelsene starter tidlig. Alle snakker om hvor de skal være, hvor herlig og fantastisk alt er med julen. Det gleder meg at alle i rundt meg gleder seg til julen. Virkelig. Det er gledelig å se alle som virkelig gleder seg over dette.. Men jeg har en del følelser som bruser ut når jeg stadig blir minnet om julen selv.

Saken er den, at jeg har ikke den samme julegleden som mange rundt meg har. Jeg tenker helt motsatt. Jeg har mange følelser inni meg for tiden. Jeg bærer på både tristhet, tomhet og en lengsel. Julen i 2006 ble en jul jeg aldri kommer til å glemme. Jeg hadde en fin julaften, men tiden framover skulle bli et sant mareritt. 2 juledag var familien samlet hjemme hos besteforeldrene mine på julemiddag. Jeg og broren min var borte hos tante og onkel (de bor et steinkast unna besteforeldrene mine), vi var borte der og koste oss med underholdning på tv. Søskenbarnet mitt fant en artikkel på Internett om at en kvinne var blitt drept i en trafikkulykke. Vi leste det samme på tekst tv. Det ble ringerunde innen familien, for å finne ut hvem dette var. De hadde mistanke om hvem sin bil som var involvert. Plutselig kommer tante bort til stuen og sier at pappa var kommet for å snakke med oss. Jeg gikk bort til ytterdøren hvor han stod. Jeg skjønte med en gang at noe var galt, jeg følte det på stemningen og på blikket til pappa. "Tante Beate er død", sa han. Mer trengte han ikke å si.. Jeg knakk fullstendig sammen. Julen var blitt ødelagt, helt fullstendig.

Det stoppet liksom ikke der heller. Det tok en god stund før jeg godtok mer og mer at tante var borte for alltid. Når ting endelig hadde roet seg litt mer, så skulle sorgen på ny revne opp. I februar 2008, så fikk vi vite at mormor hadde fått diagnosen brystkreft med spredning. Jeg var hos henne hver dag, så lenge jeg kunne. Fikk fri fra skolen så masse som jeg trengte. Det visste seg at hun ble sykere og sykere. I påsken 2008 tapte hun kampen mot kreften. Kroppen hennes klarte ikke mer.

Hjemme var det liksom ikke godtatt at jeg sørget over dem i julen, det ødela liksom stemningen for de andre, hvis jeg skulle sitte og sørge på en slik gledens dag. Så jeg måtte holde dette mer tilbake. Hjemme hos mamma var det mer godtatt, for det var tross alt hun som hadde mistet mor og søster på kort tid. Julen for henne har heller aldri blitt den samme uten de. I 2009 ble jeg en kristen, etter så mye nedgang så fant jeg trøst i Gud. Endelig en som virkelig forstod meg og som jeg kunne søke trøst hos så mye som jeg ville. Det har likevel vært sårt. For vi feirer jo julen på grunn av Jesus. Så å feire julen hjemme har liksom ikke vært så veldig enkelt. Det var noe som manglet, men samtidig så var det noe nytt for meg, feire jul på en annen måte enn å fokusere på kun pakkene, maten og den tradisjonelle stemningen.

I 2010 ble jeg sammen med god kristen mann, med en fantastisk familie. Og etter hvert som tiden nærmet seg jul, så kom spørsmålet fram om hvor jeg skulle feire jul. Etter en del tanker fram og tilbake, så falt avgjørelsen på å feire hjemme hos han. Vi hadde kun vært sammen i et halvt år da vi feiret julen sammen, men personlig så var dette noe helt nytt og spennende. En familie som hadde en helt annen tradisjon enn meg. Leste juleevangeliet, sang fra sangboken på kvelden og hadde en "kristent" måte å feire jul på. Vi feiret også julen sammen året etter også. Det ble dessverre slutt mellom oss like etter nyttår 2012.

I og med at jeg hadde fått 1 år med 2 fantastiske julehøytider, så tenkte jeg at det måtte bli godt å få feire julen sammen med mamma. Så i fjor hadde jeg gledet meg til å feire jul sammen med mamma og familien. Uten å gå for detaljert inn i grunnen, så ble den julen ødelagt dessverre. Så håpet om å få feire en fantastisk jul sammen med henne, den forsvant fort dessverre.

Når man har en familie som ikke er kristen, en familie som er glad i alkohol, så er ikke tanken på å feire jul sammen med familien noe gledelig. Når jeg nå stadig blir minnet på at det snart er jul, og det er juleforberedelser for fullt overalt, så kommer disse tankene fram hele tiden. Det som er det verste, er at jeg ikke aner hvor jeg skal feire jul i år. Med tanke på at jeg ikke er så glad i at folk drikker i rundt meg, så er dessverre ikke valget så veldig enkelt heller. I og med at jeg har sosial angst, så er tanken på å være til bry for noen, stor. (Det er ingen unnskyldning at jeg har sosial angst, men nå vet jeg i alle fall grunnen til å være redd, for å være til bry).

Ja, jeg er glad for alle som kan ha en fortreffelig jul sammen med sin familie, men det vekker vonde følelser inni meg når alle sier at de gleder seg til jul. For jeg gleder meg ikke til det, jeg aner ikke hvor jeg skal være og om det i det hele tatt blir noe positivt opplevelse for meg i år. Frykten for å få enda en negativ julehøytid er stor.

Jeg håper virkelig du som gruer deg, likevel får en fin høytid. Det er heldigvis en stund til enda.. 
Hva tenker du om dette? 

2 kommentarer:

  1. Du har ikke vurdert å melde deg som vikar på sykehjem og satse på masse jobbing i jula, evt å bli besøksvenn via rødekors eller frivillighetssentralen? Er mange ensome eldre i jula..

    SvarSlett
    Svar
    1. Har virkelig tenkt masse den siste tiden! Det er bare det å finne noen å bo hos, som har vært den største plagen. Nå har det heldigvis ordnet seg med det, jeg skal glede besteforeldrene mine i år. Hvis jeg en gang gifter meg, så skal jeg nevne for mannen at jeg ønsker å glede andre, at vi kanskje kan gjøre det sammen. Invitere noen som trenger en ekstra omtanke og noen å feire julen sammen med! :) Tusen takk for tipsene dine! :)

      Slett

Tusen takk for at du vil legge inn en kommentar, bare spør om du lurer på noe :)