Kroppen og den slags

Jeg har lenge tenkt på dette temaet. På denne bloggen vil jeg være til hjelp for andre som kanskje er i samme situasjon som meg. Lære til andre, at det er lov å dele sine erfaringer, så lenge du deler det du har lyst til selv. Jeg gjør dette helt for min egen del, og synes det er godt å få sette ut tankene mine med ord og ikke minst dele med andre.

Nå har jeg vært syk siden tirsdag. Så det var på høy tid å få seg en god dusj, for å få vekk diverse bakterier som har fått dannet seg i løpet av sykdomstiden. Jeg har i grunn ikke orket og dusje før i går, for formen har ikke vært noe særlig. Nok om det.. Jeg bestemte meg for å bruke god tid med dusj og stell i går. Bli enda bedre kjent med kroppen min, rett og slett. Jeg har fått barbert leggene mine, smurt inn hele kroppen med en god kroppskrem og ansiktet har også fått en oppfriskning. Håret har fått en hårkur, så hele kroppen er godt stelt, og deilig var det.

Mens jeg brukte god tid på badet, så hadde jeg god tid til å tenke. Jeg har helt siden jeg kom i puberteten da jeg var 12, tenkt at nå skal jeg endelig få en kvinnekropp jeg skal være fornøyd med. Årene gikk, og jeg ble ikke så veldig fornøyd med det som har skjedd av forandringer. Greit nok, jeg har fått hofter og former av den slags, kroppshår og det som kommer med puberteten. MEN det jeg savner mest er bryster.. Hvorfor har ikke jeg fått det? Hvorfor har jeg, den jenta med helt klart dårlig selvbilde, ikke fått bryster? Er det noen god grunn til det?

Jeg har tenkt litt på det, at en skal være fornøyd med det man har. Ikke se etter det en ikke har. En kan gå å drømme, men drømmene virker ikke nok til at du får det slik som du vil uansett. Selvfølgelig, kroppen forandrer seg til en er ferdig med tenårene, har jeg hørt at folk har sagt. Uansett. Du må for all del ikke tenke at du vil bli slik som venninna di, fordi hun er så mye mer vakker og slik vil du også se ut. Nei, du er ment med den kroppen du har! Du er blitt skapt med den kroppen du har. Ikke slik som venninna di, men din kropp!

Jeg vil at du skal ta deg tid på å bli kjent med din egen kropp. Ta deg tid på badet og si til deg selv at du er vakker akkurat slik som du er. Når du har fått sagt det nok ganger, så blir du fortrolig med det, og du blir vant med at du er slik som du er, og ikke slik som noen annen er.

Jeg hadde en kjæreste en gang som påpekte hele tiden at jeg var pen akkurat slik som jeg var. Og ikke minst, så var jeg mye penere uten sminke. Jeg har blitt så vant med de kommentarene, at jeg har sluttet helt med det. Tenker ikke en plass at jeg må bruke sminke for å bli penere. Så jeg tenker ikke like mye på sminke, som jeg en gang gjorde. Så takk for det! :)

Det har gått litt opp for meg i det siste. I og med at jeg er litt åpen av meg, så er det kanskje en grunn til at "jeg ikke er slik som alle andre". Kanskje er det nettopp fordi jeg kan vise til andre jenter, at man skal være fornøyd med det man har, ikke det man ikke har. At nettopp jeg kan være til hjelp for andre jenter. Så nå gjelder det, at jeg kan bli fornøyd med det jeg har blitt skapt med. Slik at jeg kan stå fram med det, og som sagt være til hjelp for dem som virkelig trenger det!

Ta en titt i Bibelen, og bla om til du finner høysangen. Der står det utrolig mye fint! Det står litt vanskelig forklart noen steder, men her står det svart på hvit, du er vakker!

• «Hvor vakker du er, min elskede, ja, vakker, med øyne som duer.»  Høy. 1.15
• Hvor vakker du er, min elskede. Å, hvor vakker du er! Dine øyne bak sløret er som duer. Ditt hår er lik en flokk av geiter som bølger ned fra Gileads fjell.  Høy. 4.1
• Hvor vakker og yndefull du er, min elskede, min lyst og glede. Høy. 7.6
• Dine kinn er vakre, prydet med kjeder, og din hals er vakker med perlebånd. Høy. 1.10

Vær fornøyd med det du har, fordi du er vakker!
Les også på innlegget om bikinisesongen, og dens plager... HER