Elsk dine fiender...

...står det i Bibelen, men hvor enkelt er det da?

Hvordan kan man gjøre det? Elske sine fiender! Nå skal du få høre litt om mine tanker, når det gjelder dette. Jeg skal sitere fra et vers i Bibelen før jeg begynner. Dette står i Matteus 5. 44

"Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, *velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere,• og be for dem som *mishandler dere og• forfølger dere".

Jeg vokste opp på Rørvik og gikk 8.5 år tilsammens på barne og ungdomsskolen på Rørvik. Det restrerende året gikk jeg på en skole (Høknes barneskole) i Namsos. For å lage en lang historie kort. Jeg følte jeg ville flytte på meg og prøve noe nytt. Og ikke minst bo med mamma! Ingenting som er bedre når man begynner i tenårene. La oss komme til saken. Jeg begynte på en ny skole. Jeg var sjenert. Brukte briller. Hadde ikke den samme klesstilen som de i Namsos hadde. Og ikke minst så hadde jeg krøller! Alt dette som jeg ramste opp nå, det brukte de på meg! Det gikk forsåvidt bra den siste tiden i 6. klasse. Meen da jeg begynte i 7. klasse. Så var folk litt mer "husvarme". Alt var galt. Jeg ble kritisert for det meste.. "/ Da november kom, så fikk klassen en tragisk beskjed. En gutt i klassen brant inn i huset sitt. En sjarmerende ung gutt, mistet livet sitt så altfor tidlig! Rakk akkurat å fylle 12 år. Å være i begravelse for en så ung gutt, det er det værste jeg har vært med på.. Og værre skulle det bli i ettertid. De i klassen min fant enda større grunne for å mobbe meg. Det viste seg at jeg sto å lo i begravelsen, påstod de. Hvor de har det fra, det aner jeg ikke. Jeg har tenkt litt på det i de siste årene. De kunne ha tolket meg galt. Av en eller annen grunn, så holdt jeg forbi munnen, og ga et trøstesmil til de andre jeg så.. Var dette nok for å påstå at jeg lo? Det kunne kanskje se ut som jeg lo. Men saken er det, jeg lo IKKE! Så er det sagt...


Da jeg avsluttet 7. klasse, flyttet jeg tilbake til Rørvik. På denne tiden var det så populært med å ha en egen hjemmeside, så dette hadde jeg. Jeg hadde en slags kommentarboks, som en kunne skrive en hilsen til meg i. Her benyttet de anledningen til å skrive masse stygt til meg. Jeg har fortrengt det de skrev, men det var rett og slett ikke holdbart! Nettmobbing kalles dette. For forferdelig periode av livet mitt. Ingenting var bra nok. Ingenting gikk min vei. Jeg hadde det så fælt. Og årene som lå foran, var ikke bedre. Mye dødsfall og slikt fulgte med.. Det kan jeg snakke om en annen gang. MEN om du som leser dette, var med på å mobbe meg den gangen. Tusen takk for at du gjorde meg sterk, hadde det ikke vært for dere, så har ikke vært så sterk i dag. Det er det eneste positive jeg ser i det.. Så igjen, takk for det!

Tilbake til bibelverset. "Elsk deres fiender [...]" Står det så klart. Hvordan kan jeg elske de som har tråkket meg så hardt ned? Hvordan kan jeg tilgi dem? Hvilket grunnlag har jeg for det? De har ødelagt så mye for meg i disse årene. Nei, det er framdeles ikke over, føler jeg. Det går ikke en dag at jeg ikke tenker på det. Å gå i Namsos by, det er det værste jeg veit, men jeg gjør det likevel. Det står i Bibelen at jeg skal elske disse menneskene. Jeg må jobbe med meg selv for å klare det. Det tar lang tid å godta slikt, men jeg skal få det til, en vakker dag. Det er 9 år siden jeg startet på Høknes barneskole. Og det er vel 8 år siden de begynte for alvor å mobbe meg. 8 år! Og enda føler jeg meg ikke trygg.. Det er så mye som må bearbeides. Så mye som jeg må godta. Det skal gå. Det går mye bedre nå enn hva det noen gang har gjort. Av og til så har jeg tenkt. Hvor har Gud vært midt oppi dette? Jo, jeg ser det nå i ettertid. Han har hjulpet meg igjennom det. Det er han som har fått meg til å innse at jeg må tilgi. Jeg skal gjøre det, får det ikke til helt enda, men jeg skal gjøre det.