Student-tilværelsen hittil

Nå har jeg fått kjent på den studiefølelsen en stund og er snart ferdig med en samling på Nesna. Føler selv at jeg omsider har fått kommet meg inn i en gjeng.. Fått noen bekjentskaper, som forhåpentligvis vil bygge seg opp til gode vennskap med tiden. Det er virkelig en spennende tid som ligger foran nå. Det er så mange tanker og følelser som svirrer rundt i hodet mitt for tiden. Den første tiden var nesten som et mareritt.. Følte at ingen ville snakke med meg, at ingen hadde interesse av det i det hele tatt.. Er sikkert mange som føler det på den måten, men jeg føler at jeg var så veldig utsatt for det på en måte. Var det fordi jeg sa at jeg er en kristen? Tok de avstand av den grunn? Er det noe spesielt med meg? Eller er det bare tanker som kommer uansett? Tror kanskje alle er innom den tanken i starten, så det er vel normalt, men jeg trodde kanskje det var fordi jeg sa at jeg har gått på en bibelskole, at folk allerede da hadde "dømt" meg på en måte.

Over til det temaet. Å være en kristen.. Mine tanker for året er mange. Jeg håper jeg kan få noen ordentlige gode venner etterhvert som tiden går. Jeg håper ikke folk trekker seg unna bare fordi jeg er en kristen. Noen av tankene jeg har hatt de siste dagene, er vel om de godtar meg for den jeg er? For det jeg står for og tror på? De siste 4 årene så har jeg alltid vært vant med å ha mange kristne i rundt meg, så jeg har på en måte blitt litt "skjermet", om man kan si det? Så det er en ukjent situasjon jeg nå har kommet inn i.. Alt er nytt og spennende. Jeg håper jeg vil bli positivt overrasket om hvordan det vil bli framover. Ikke minst at de i klassen kan respektere meg for den jeg er. Selvfølgelig skal jeg respektere dem også, for all del :)

Jeg håper jeg kan få til å leve som en kristen, selv om jeg kan komme over noen hinder, som vil bli vanskelig å klatre over. Jeg vil nok møte på en del motstand. Det som jeg vil fram til er vel den... Jeg har alltid drømt om å kunne få lov til å bli den glade og positive jenta, som kan trekke fram det positive, med det som er negativt. Jeg håper jeg ikke blir den som blir påvirket på en måte jeg ikke vil leve på. Det er enkelte ting som har brent seg fast i meg, som jeg står for, og som jeg ikke vil ha noen forandringer på.

Først og fremst dette her med å banne. Det er så ufattelig stygt, så det håper jeg at jeg kan stå for, kjempe mot i grunn.. Jeg sluttet ikke med det "bare" fordi jeg ble en kristen, men fordi jeg synes at det er stygt og at det er ingen god grunn for å banne i det store og det hele.. Selvfølgelig respekterer jeg dem som gjør det i sin dagligtale.. Jeg skal ikke komme her og bestemme over folk som gjør slikt, men det er lov til å tenke seg litt om før man sier slike stygge ord.

Og det siste jeg vil trekke fram nå, er dette her med baksnakking. Det finnes ikke forklaring nok til hvor mye jeg missliker det. STERKT imot! Så enkelt er det! Selvfølgelig, jeg har mine stunder der jeg gjerne skulle ha tenkt meg godt om før jeg uttaler meg om noen, til noen.. Jeg jobber hardt for å motstå dette. Jeg overhørte dessverre en samtale i dag senest, om baksnakking. Hjelpes meg så utrolig frekt det er! Voks opp tenker nå jeg.. Voksne folk burde skjerpe seg med slikt. Tenk om noen skulle ha baksnakket deg såpass at det merkes når vedkommende kommer tilbake, og føler sterkt på at noe er galt? Eller at enkelte himler med øynene, straks denne personen uttaler seg om ting. Nei, dette er så absolutt ikke greit! Da fikk jeg sagt hva jeg mener om den saken også, fint er det!