I dag ville tante Beate ha fylt 38 år om hun levde i dag. Den dagen fikk hun ikke feire. Denne høsten fikk hun heller ikke med seg, denne som alle de andre 7 årene hun har gått glipp av. Det er enda den dag i dag rart at hun ikke er med oss lengre. Det er en merkelig følelse.. Det er så mange tanker som surrer rundt, så mange spørsmål ingen vil få svar på. Tenk om vi kunne.. Hva om, enn hvis.. Slik kan vi holde på, men ingen kan gi svar. Hun var lei av livet, og hennes eneste mulighet var å komme seg bort fra det, var å tenke egoistisk. Tenk om hun kunne ha fått hjelp, da hun virkelig trengte det som mest. Da ville hun ha levd et lykkelig liv sammen med hennes 3 barn. Vi kan dessverre ikke tenke slik heller, for vi får henne ikke tilbake uansett hva.
Vi får heller ta vare på alle de gode minnene som enda ligger sterkt i minne. Alle de gode stundene. Savnet er uvirkelig stort. Det er så godt å tenke på at barna har det bra der de er, de får virkelig god omsorg rundt seg, en god oppdragelse. Det ville vel tante ha vært veldig stolt over om hun visste det.
Jeg vil bare få takke alle menneskene som har vært med meg de siste årene, som har sett mitt behov for omsorg og omtanke!
Minnene etter tante lever og de skal jeg ta godt vare på!!
"Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd"
Jesaja. 41.10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for at du vil legge inn en kommentar, bare spør om du lurer på noe :)