Et skritt framover

Det går stadig framover nå, i alle fall med prosessen som ligger foran meg. Det har seg slik at jeg var i Sandnessjøen i går til noe som heter VOP (Voksenpsykratisk poliklinikk). Jeg ble henvist dit etter at jeg var hos legen her på Dønna for et par uker siden. Her fikk jeg snakke med en spesialist, hadde en veldig god samtale med han.

Jeg velger forresten å være ærlig med tankene mine, for å få satt ord på ting selv og til hjelp for meg. Det er så godt å få satt ord på hendelser, tanker og slikt som oppstår.

Etter at jeg utdypet mer om hva som ligger bak tankene mine, så fikk han en konklusjon som stakk litt i meg. Jeg hadde tenkt på det tidligere, men har liksom ikke satt ord på det. Det viser seg at jeg lider av sosial angst. Bare av å få en diagnose, så fikk jeg svar på mange spørsmål jeg har lurt på i ganske mange år egentlig. Nå kan jeg tenke tilbake til ulike situasjoner og hendelser som har skjedd og vite at det lå noe bak.

Han leste opp hva som ligger bak sosial angst, og det var veldig mange punkt der som traff meg veldig og som beskrev meg slik jeg har vært opp igjennom årene. Jeg har selv lest litt om denne type angst, og leste en plass der det stod blant annet at de som velger å få hjelp og som trenger det, har mest sannsynligvis hatt symptomene i 10 år. Det stemmer vel i grunn for min del. Mobbingen begynte for 10 år siden og det var da jeg begynte å bli usikker på meg selv, det var da jeg fikk slengt mange stygge kommentarer etter meg. Det var etter dette vil jeg tro at symptomene kom gradvis mer og mer.

Nå skal jeg få profesjonell hjelp, nå skal ting ordne seg, nå begynner kampen om å få et bedre liv. Det kommer helt sikkert flere tanker om dette med tiden, når jeg får vite mer hva som vil skje framover.

Jeg må bare nevne en ting til, da jeg satt på bussen, på tur tilbake til Dønnes i går. Så fikk jeg så gode ord fra ei veldig god venninne, hun ga meg den bekreftelsen jeg trengte akkurat da, hun fikk meg rett og slett til å gråte, jeg er ikke så veldig vant med å bli sånn satt pris på! Så tusen takk for det, Hanne-Lovise! Det varmet mer enn du kan forestille deg :)

Nå skal jeg  sette meg ned med koppen med kakao, skal slappe av før jeg tar kvelden.
Ha en finfin kveld videre :)