lørdag 14. desember 2013

En verdig begravelse

Min kjære, vakre tante Mariann har gått bort.. Og tomheten har virkelig fått tatt veldig tak i meg i det siste. Det er så uvirkelig at hun faktisk er borte for godt. Det gikk ikke opp for meg at hun var borte, før jeg så kisten i begravelsen. Etter at presten hadde en flott tale om livshistorien hennes og andakten. Da presset tårene seg på og det ga seg ikke før kisten va sunket i jorden. Alle følelsene kom fram på en gang. Det var på mange måter godt å få ut tårene som presset på, og få en forståelse av at det va godt for tante å få slippe nå. Hun har vært sengeliggende så godt som siden i sensommer. Med variasjon om hvordan formen hennes har vært.

Det må sies at vi virkelig hadde været med oss i går! For jeg kom hjem torsdags kveld med storm, regn og alt som var. I går skinte solen hele dagen og det var ikke antydning til regn eller vind. I dag har det vært variert med regn, snø og vind igjen. Snakk om at vi fikk en fantastisk dag på å følge henne til siste hvilested, helt utrolig! :)

Jeg satt og tenkte på det under minnestunden, det var virkelig noen som manglet. Det manglet en sprudlende dame.. Ei som holdt liv i familien, med høy latter, tramping i gulvet av glede, klapping i hendene og et eneste stort glis! Åh, som jeg savner det allerede.

I sommer fikk jeg vært sammen med tante, mer enn jeg har vært på lenge. Jeg husker spesielt en gang vi var på besøk hos henne i leiligheten hennes. Hun var storfornøyd, vi kastet ball, hørte på musikk og hadde det så gøy! Hun var virkelig i storform. Jeg er så glad for at jeg fikk den stunden med tante. Lite visste jeg at hun skulle dø fra oss knapt et halvt år etterpå.


Gode, tapre tante Mariann <3

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Tusen takk for at du vil legge inn en kommentar, bare spør om du lurer på noe :)