Fornøyd

Jeg sitter akkurat nå i skrivende stund i parken i Sandnessjøen. Titter på menneskene i rundt meg. Noen med paraply, noen i bil, noen på sykkel, noen med musikk i ørene, noen arbeider på byggverk i gaten, eldre ektepar som leier hverandre i gjennom parken, noen stresser, noen tar livet med ro, noen med hund, noen godt innpakket med klær, lue, votter og tykk jakke, noen har ikke kledd seg for dette været, noen hånd i hånd og andre ikke.

Jeg kategoriserer meg som en som tar livet helt med ro, nyter øyeblikket. Lever i nuet. Jeg er fornøyd med livet. Det er på vei framover, oppover og strake veien mot et mål. Jeg skal bli frisk, det er mitt mål for livet akkurat slik jeg ser det nå. Det kan faktisk ikke bli bedre, det går en vei. Endelig min tur. Fokuset mitt ligger på meg selv. Herlig tanke. (Har akkurat startet beha ndling og har vært i en samtale med en spesialist) På toppen av kransekaken, så har jeg en som går med meg på veien og som følger meg på den veien jeg vandrer på. Det er Hans vei jeg går på. Det er Gud som er med meg. Rett og slett fantastisk!

Du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker.

Salme 139.2

Hvilken vei går du på?
Nyter du øyeblikket eller stresser du avgårde, slik som du alltid gjør?