Siden sist..

Hei der! Nå kommer det omsider en liten oppdatering fra meg. Dagene går i ett for tiden, så da blir pc-en høyt nedprioritert! For å nevne litt av det jeg har gjort den siste tiden, bloggen har vært stille: Jeg begynte i praksis i barnehagen på Kolvereid på mandag sist uke. Stor trives der med de søte små som går der, jeg har vært så heldig å få være med de minste i barnehagen. Jeg koser meg veldig! Dulle, leke, skifte bleie, leke ute, lese bok osv.. Kjempestas!

På tirsdagen var jeg i Namsos og "opererte" i øynene. Jeg var først inne hos en spesialist for skjeve hornhinner og som kan mye om det her med å se dobbelt. Tok mange tester, før hun sendte meg videre til operasjon. Nå vil det forhåpentligvis ordne seg med synet mitt, slik at det retter seg opp og at jeg en dag vil se normalt igjen. Krysser fingre og tær for at jeg slipper flere behandlinger, for det var absolutt ikke behagelig! Nå vil det ta ca en måned før synet stabiliserer seg og viser et resultat. Er resultatet bra, så slipper jeg flere behandlinger, om det ikke er noen forandring, så må jeg inn flere ganger. Time wil show!

På fredag reiste jeg til Namsos og fikk med meg møtet på misjonssenteret før jeg dro videre hjem til mamma. Der fikk jeg høre en fantastisk tale av en som heter Øyvind Samnøy! Et veldig alvorlig budskap. Gledesbud var med og sang, jeg droppet ut denne gangen, ville være mer hjemme sammen med mamma. Hva er gledesbud tenker vel du nå? Jo, det skal jeg si det. Det er et kor som holder til i Namsos og reiser rundt og synger på møter og slikt noen ganger i året. Er kjempeherlig å høre på, et fantastisk budskap de kommer med også i sangen!

Jeg må få takke alle dere som går på Misjonssenteret i Namsos! Dere er virkelig gode! Folk som jeg ikke en gang har snakket så mye med, kommer og klapper meg på skulderen, gir meg en klem og et varmt blikk! Jeg føler meg så varmt velkommen der, hver gang jeg tråkker min fot inn på bygget. I dag var det virkelig en nedtur å gå ut den døren, i viss på at det kan være en god stund til neste gang! Jeg ble helt nedenfor, da jeg satte meg i bilen, på vei tilbake til Bangdalen. Ikke fordi jeg ikke ville hjem, men fordi det var så fantastisk godt å være på møte! Det har gått utrolig bra med tanke på min sykdom også, ikke fullt så "skummelt" å gå inn, litt vanskelig er det men.. Så lenge det er en stol ledig, som jeg kan sette meg på, så går det fint!

Nå er det ikke lenge til jeg reiser tilbake til Val, skal bli godt og komme seg dit også nå.

Slenger meg et bilde av oss :) Fantastisk!

Ha en finfin dag og kveld videre, for min del går min vei videre til Val om ikke så veldig lenge!