(2) Kjærlighetslivet..

Ja, det var det da.. Hadde jeg fått dette spørsmålet for et halvt år siden, så kunne jeg fortelle at jeg levde i konstant lykkerus. Levde på rosa skyer, og så for meg at det var slik det ville bli også.. Den drømmen fallt i grus tidligere i denne uken. Når ikke kommunikasjonen mellom to mennesker funker, så er det vel ikke noe å satse på.. Eller når man ikke ser hverandres behov og ikke gjør noe med det, så er det litt vanskelig å få et forhold til å fungere. På tirsdagen ble det slutt mellom oss. Ingen av oss hadde lyst til at det skulle bli slik, men vi innså det at vi ikke hadde noe valg i grunn.. Han var oppe på Soltun på tirsdagen, og vi hadde en lang samtale om hvordan vi synes det har gått. Vi ble enige om at vi har fått med oss mye som vi kan tenke over, om vi skulle være heldige en gang å få en ny sjanse, med en ny kjæreste en gang i framtiden. Da han skulle gå ned i leiren igjen, knakk jeg sammen. Alt bare så veldig mørkt ut. Tårene bare fosset, og jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre eller hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg tryglet om å få en skulder å gråte på, det trengte jeg akkurat da. Det vil ikke bli det samme når han en gang kommer til Soltun igjen. Vi satser veldig på å danne et godt vennskap istedenfor. Om ikke det vil fungere, så vet ikke jeg hvordan den siste tiden på Soltun vil bli.. Satser på det beste. Denne uken har vært veldig tung, men jeg håper det vil gå over snart.

Det er da mitt kjærlighetsliv for tiden. Jeg har også et annet kjærlighetsliv jeg vil nevne for deg. Jeg har mange fantastiske venner som støtter meg. Ingenting er som gode venner. Det er et kjærlighetsliv jeg vil ha med meg livet ut. Gode venner svikter aldri! :) Den kjærligheten de har for meg, er vakker! Det er ekte. Det er selvfølgelig ikke det samme kjærligheten som en kjæreste viser. Når det blir slutt mellom et kjærestepar, så vil ikke vennskapet bli det samme. Hvis to gode venner kommer i en konflikt, kan vennskapet komme sterkere tilbake etterpå. Der er den store forskjellen vil jeg påstå.