Du er viktig, akkurat slik som du er!

«For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.»

Ef. 2.10

Tenk, han skapte oss i sitt bilde. Akkurat slik som han ville ha oss. Det er helt utrolig å tenke på. Sett deg ned en gang, se på deg selv, og se hvor fantastisk du er! Om du tror du er for tynn, for tykk, har et handikapp, lite fornøyd med selvbildet ditt, føler du ikker hører til her, eller hva det enn måtte være. Akkurat slik ville Gud at DU skulle være! ikke nok med det, han har lagt fram en vei som han vil at du skal vandre i. Han har planlagt hvor han vil ha deg, hva han vil med deg, ja alt er etter hans plan, det er bare for deg å følge etter. Om du føler deg alldeles så fattig, så kan du være trygg på at du alltid er rik i hans hånd. Han tar hånd om deg, og styrker og viser deg veien!

"For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange. Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av den. Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av den. Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. Hvis det hele var én kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? Men nå er det mange kroppsdeler, men bare én kropp. Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere». Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. De kroppsdelene som vi synes er mindre ære verdt, dem gir vi desto større ære. Og de delene vi føler skam ved, kler vi desto mer sømmelig; de andre trenger det ikke. Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære, for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg.
    Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham. I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, deretter nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale. Er vel alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Gjør vel alle under? Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle i tunger? Kan alle tyde tungetale? Men vær ivrige etter å få de største nådegavene!"

1. kor 12.14-31

Som jeg sa det under en åpning jeg hadde på et møte i helga. For å holde opp en menighet, så må vi ha noen som kan si velkommen i gangen (ingenting er som å bli tatt i hånden og bli ønsket velkommen til et møte, da føler du deg sett med en gang), noen må ta kolleketen, spille piano, teknikkere (om vi vil ha sangene på en større tavle), lede møte, holde talen, koke kaffe og ordne med mat. Hvis du ikke føler at du duger til noe så er det helt feil. Bare det at du dukket opp på møtet, er bra! Husk at vi alle er lemmer på Kristi kropp. Alle er like viktige for å utgjøre den store sammenføyingen tilsammens :) Tenk på det neste gang du er på et møte, selv om du "bare" er der og ikke gjør noe. Du bidrar til det store fellesskapet bare av å være der. Jeg har ofte følt at jeg ikke duger til noe. Men da vil jeg utfordre deg til å lese 1 kor. 12 :) Da får du tankene på noe helt annet, og det er så godt.

Nå må jeg runde av, klokken har jo passert langt over midnatt, men jeg ble bare så gira på å skrive litt om hva jeg følte om dette temaet! Det vil kanskje hjelpe deg som leser det akkurat nå :) Og da er målet mitt oppnådd.

Vi blogges!