Hvorfor avstand fra alkohol?

Det er mange som har undret seg i hvorfor jeg har tatt avstand fra alkohol, og kan egentlig ikke fordra alkohol i grunn. Jeg skal prøve å forklare så godt som mulig. Hvis du føler deg truffet, så er dette kun mitt eget syn, og jeg respekterer at du har et annet syn enn det jeg har. Eller er du kanskje en av de som har noe av de samme tankene som meg og som ikke tørs og skrive det ned eller dele det med andre. Jeg vil gjerne være til hjelp for deg om du trenger det.

Jeg startet med alkohol som de andre i klassen min, da jeg gikk på ungdomsskolen. Var med på fester og hadde det i grunn ufattelig morsomt i grunn. Endelig torde jeg å snakke litt mer da jeg hadde fått litt alkohol i blodet. Som sagt, jeg hadde det topp da jeg var med andre på fester. Nå skal det sies at jeg ikke var med på alt av fester som ble arangert. Ikke så mange privatfester, mest offentlige. Litt sikrere, vakter og andre folk som passer på om det skulle være noe. Jeg hadde det flott med gjengen som jeg var med.

Etter hvert som årene gikk, ble det i grunn bare mindre og mindre fester jeg ble med på. Da jeg startet på Val, var det i grunn vanskelig å komme seg på fester. Kunne ikke komme full tilbake på internatet, ikke nyte alkohol på internatet og derfor ble det mindre av det også. Det er spesielt en fest jeg vil trekke fram og som jeg husker godt. Jeg ble bedt på en 18 års dag for ei venninne som jeg har gått på barne og ungdomsskole sammen med. Jeg og en jentegjeng ble bedt dit. [Jeg ble en kristen da jeg var ca 16 år gammel. Så det vil si at jeg var kristen, da jeg ble med på denne festen. Det hindret meg ikke den gangen.] Jeg hadde det i grunn veldig bra på denne festen, hygget meg med de gamle klassevenninnene mine. Helt til festen var over og jeg spydde som en gris, rett og slett. Jeg brukte aldri å bli dårlig etter en fest, men det ble jeg den gangen.

Etter den 18 årsdag festen. Så tenkte jeg, aldri mer! Og slik har det blitt, aldri siden den dagen har jeg rørt alkohol. Det er 3 år siden nå. Dette er ikke den eneste grunnen til at jeg valgte å stoppe, for jeg er sikker på at det var meningen at jeg skulle bli dårlig på denne festen. Jeg har blitt mer og mer sikker på at Gud tok styringen fra da av. Da hadde jeg selv fått nok.

Dette er heller ikke den eneste grunnen til at jeg har sagt stopp. Jeg vil ikke legge ut alt på nett, men jeg kan fortelle noe her. For så lenge som jeg kan huske, så har det alltid vært alkohol med i alle sammenhenger i familien min. Store bursdager, fester hjemme, ferieturer, bryllupsfester (jeg har kun vært med på 1 selv men) osv... Nesten hver helg var det alltid alkohol i glasset. Jeg har selv vært en del av det, så på et vis har jeg vært vant med det og trodde at slikt var normalt.

Jeg har med årene likt mindre og mindre at folk drikker i rundt meg. Den største grunnen for det er vel fordi det minner meg på om det som jeg en gang har vært med på. Det vekker veldig mange minner jeg helst vil glemme. Jeg har sagt til meg selv mange ganger at jeg skulle ønske at mye av det jeg har vært med på, ikke har vært en del av livet mitt. Det er vel umulig å tenke slik, fortid er fortid. Jeg skal konsentrere meg om det som ligger foran.

Det er litt vanskelig å forklare hvordan jeg tenker om dette temaet. Som jeg nevnte på Facebook her om dagen. Så har jeg valgt å trekke meg unna hverdagen med alkohol, jeg føler jeg vil ikke være en del av den, har ingen behov for det heller. Nå har jeg levd i 3 år uten at jeg har rørt det, og har ikke tenkt en gang på at jeg vil tilbake dit jeg var. Jeg respekterer at andre drikker, bare jeg får lov til å ta avstand fra det selv.

Dette klippet som ligger på youtube, minner meg litt om hvordan jeg har hatt det. Her ser dere hvor hardt Gud prøver å komme seg inn på denne jenta. Akkurat slik var det for meg også, hvis du ser bort i fra at hun kutter seg selv, så er det for det meste likt. Jeg har tenkt over det i det siste. Gud har kjempet og gjort meg klar for meg at det ikke er noe for meg.

Jeg føler det var litt mer vanskelig å skrive et godt innlegg om dette uten at det blir rot, i forhold til da jeg forklarte hvordan jeg har kommet inn i det kristne livet. Hvis det er noe som du ikke helt forstod, så bare spør meg, så skal jeg svare så godt som jeg kan.