Vitnemøte på Soltun

I går hadde vi vitnemøte her på Soltun. Og da benyttet jeg anledningen til å fortelle litt om hvordan jeg har hatt det i den siste tiden. I de siste 2 månedene, så har kroppen min vært helt utslitt, uten at det er en helt grunn for det egentlig. Det har tatt litt på å alltid være tilstedet, særlig i helgene. Tatt alt for lite tid for meg selv, når jeg har trengt det, gitt mye av meg selv, ikke lydet kroppen min. Så nå må jeg være streng med meg selv.. Ikke kreve så mye av meg selv, som jeg har gjort til nå.

I og med at ingen i familien min forstår noe som helst, om det å være en kristen. Og bli sliten, av at man føler alt Gud er langt unna. Det føles så tomt og ikke minst tungt! Derfor er det så godt å ha så mange gode venner rundt om kring som man kan snakke med, og som forstår deg. Godt var det å nevne det for den flotte soldatgjengen som er her. De er så forståelsesfull om slikt. De har også sine erfaringer og meninger om ting.

I det siste har jeg lest en del i salmene i Bibelen. Der står det mye fint skal jeg si deg, mange skatter som ligger der! Blant annet så står det i salme 37. 3-7:

Stol på Herren og gjør det gode.
Bo i landet og ta vare på troskap!


Ha din lyst og glede i Herren,
så gir han deg alt ditt hjerte ber om!


Legg din vei i Herrens hånd!
Stol på ham, så griper han inn.


Han lar din rettferd stige opp som lyset,
din rett som høylys dag.


Vær stille for Herren og vent på ham! 

En kan bare legge alt fram for Gud, så skal han gi deg det som han har ment for deg! Det er godt å vite det.